“Paranormal Activity”, Oren Peli’s mer eller mindre suksessfulle dypdykk inn i det overnaturlige, gjorde opp ild i buksa hos flere regissører som tydeligvis følte de måtte slenge seg på samme tog. Først ute var det velkjente plagiat-filmselskapet “Asylum” på holdeplassen, med sin “Paranormal Entity”, regissert av Shane Van Dyke. Senere ville til og med Japanerne være med på reisen, og kom med sin “Paranormal Activity 2: Tokyo Night” av Toshikazu Nagae, som på sett og vis både er en slags tributt og en selvlaget “oppfølger” til filmen. Men hvordan klarer disse filmene å stå på egne ben? Har de noe brukbart å tilby? Vi har tatt en titt på disse tre filmene og presenterer her en gjennomgang og sammenlikning.

PARANORMAL ACTIVITY (2007)

Selv om det skulle ta noen år før Oren Peli’s skrekkfilm fikk noe oppmerksomhet (den ble laget i 2007, men havnet ikke på kino før i 2009), ble den en av årets mest suksessfulle grøssere. Vi følger det unge paret Katie og Micah som opplever rare ting i hjemmet, og bestemmer seg for å sette opp kamera som fanger alt som eventuelt skulle skje mens de sover. De finner raskt ut at det er overnaturlige krefter på ferde, noe som bare gjør Micah mer nysgjerrig, mens Katie helst vil la hele greia ligge.

“Paranormal Activity” klarer å holde på uhyggen hele filmen igjennom, og den “hjemmelagde” kvaliteten med to skuespillere som ser ut som to helt vanlige mennesker (og ikke botox-sprøyta Hollywood-skuespillere) gjør det hele destod mer troverdig. Den klarer å skremme med egentlig svært lite, og det gamle uttrykket “less is more” gjør seg ganske godt her. Det skal ikke alltid så mye til.

Se forøvrig Skrekkmania’s anmeldelse av filmen her: Paranormal Activity anmeldelse

PARANORMAL ENTITY (2009)

“Paranormal Entity” kom samme år som “Paranormal Activity” kom på kino, og er laget av filmselskapet “Asylum”. Dette er et filmselskap som hele tiden lager “sin” versjon av kjente blockbustere. De står bl.a. bak titler som “Transmorphers”, “Snakes on a train”, “The day the Earth stopped”, osv. Med andre ord: et filmselskap man ikke skal ta spesielt alvorlig, og heller ikke forvente noe minneverdig av, bortsett fra kanskje en god latter?

“Paranormal entity” er foreløpig den eneste “Asylum”-filmen jeg har sjekka ut. Men jeg skal være ærlig og innrømme at, rip-off til tross, så er den langt ifra så ille som jeg hadde forventet. Den klarer å spinne litt rundt sin egen historie: her følger vi en gutt som bor sammen med sin mor og søster. Søsteren blir plaget av forstyrrelser om natten, og broren begynner å filme hva som skjer. Samme konsept, med en litt annen vri. Den hadde faktisk noen smågufne scener og klarte å finne på et par nye ting, men det er klart: den kommer selvsagt ikke opp til PA’s nivå.

PARANORMAL ACTIVITY 2: TOKYO NIGHT (2010)

Ja, så har vi jo denne her da. 2′eren i denne tittelen må altså ikke forveksles med å være en oppfølger til originalen – dette er en “liksom” oppfølger til originalen (PA har jo sin egen PA2 som ikke har noe med denne å gjøre).

Regissert av Toshikazu Nagae blir altså denne en slags Japansk “Paranormal Activity”. Når amerikanerne gang på gang har laget remake av japanske og asiatiske skrekkfilmer, burde det jo omsider bli deres tur til å gjøre det samme, ikke sant? Vel. Historien dreier seg om at studinen Haruka kommer hjem fra USA til Japan etter en ulykke som brakk begge beina hennes og har ført til at hun må tilbringe en god stund i rullestol fremover. Ulykken ble forårsaket av at hun kjørte på Katie (fra originalen) og at Haruka dermed tok med seg det paranormale hjem til Japan.

Dessverre klarer ikke filmen å finne på noe nytt, det er ikke noen skikkelige gufs her, og det hele ender opp med å bli kjedelig. Det blir aldri forklart noe mer om demonen/spøkelset annet enn at det måtte ha fulgt henne fra USA til Japan, og det bygger seg aldri opp. Istedenfor å lage noe eget ble det bare en slags slapp remake hvor de samme skremselseffektene blir brukt, og tildels mye av de samme scenene med sterkt nedsatt effekt.

Konklusjon: dersom du likte “Paranormal Activity” er det en viss sjanse for at du vil like “-Entity” og “-Tokyo Night” også, men det kan dessverre virke noe oppbrukt når man allerede har sett førstnevnte. Hvis du fikk nok av “Paranormal Activity 2″, bør du nok derimot skippe begge disse, for det er ikke mer å hente enn det som allerede har blitt gitt fra Oren Peli.

Rent avslutningsvis kan det jo også nevnes at “Paranormal Activity” har sin tredje film gående på kino akkurat nå. Man kan selvsagt lure på hvor lenge denne kua skal melkes før den har blitt tørr, men det blir vel gående en stund til før noen finner noe på noe annet nytt og spennende som kan tekke skrekkfilmfansen…