Bestevenninnene Alex og Marie skal tilbringe sommerferien sammen i en liten idyllisk villa på landet hos Alexs familie. Når natten og mørket senker seg får idyllen en drastisk vending når de får et uventet besøk av en mystisk eldre herre i skitne arbeidsklær. Så snart familiefaren under sin tvil åpner døra viser han seg for å være av den voldelige typen som har en stygg uvane med å drepe alle han ser og kutte hodet av unge kvinner. Blant annet til å bruke de for å få seg en saftig blowjob.

Franskmannen Alexandre Aja er en av dem som har bemerket seg for sin forkjærlighet for grimm 70-talls slash i de siste årene. I dag er det mange som prøver å gjenskape denne tidsperioden, men flesteparten kommer såvidt i nærheten. Med “Haute Tension” vil jeg si at Alexandre Aja er en av de sjeldne som har skutt gullfuglen og oppnådd den anerkjennelsen han fortjener. Og det av flere grunner.

Filmen ligger på et lavt budsjett som er et godt utgangspunkt for denne type grøss. Det gir filmen etmer uklinisk, primitivt og realistisk utrykk. Deretter gjelder det å bruke det lille man har av budsjett på riktig måte for å holde balansen. Og akkurat det har de utnyttet i Haute Tension som får den til å fungere så godt som den gjør. En av filmens sterkeste sider er de nydelige gore-effektene. Her har de nemlig lagt vekk det sjarmløse CGI-tullet og trådd til med skikkelige old school-effekter som herjet på 70 og 80-tallet. Her har de fått god hjelp av effekt-makeren Gianetto De Rossi som har jobbet innen bransjen siden 60-årene, og stått for effektene til filmene av Lucio Fulci, blant annet “Zombie Flesh Eaters”. Det er en ordentlig erfaren skrekkveteran som serverer godsakene her og jeg må si at effektene hans er imponerende realistiske som vil få pulsen til å stige noen hakk.

Til tross for sin magre handling er spenningsnivået svært høy som griper seg fast etter bare noen få minutter. Filmen heter ikke Haute Tension (Høy Spenning) for ingenting, det skal sies. Det er stilsikkerk håndtverk og regi som ligger bak. Med de mørke og bleke fargetonene gjør hver eneste scene til en svært unik og seerverdig opplevelse. Den gjennomtenkte lyssettingen og det nifse lydsporet skaper også en særdeles uhyggelig og råtten atmosfære som gjør flere sekvenser i filmen ekstra spennende. Et større pluss i karakteren er de solide skuespillerne som holder troverdigheten og realismen oppe. Store deler av filmen foregår uten dialog hvor skuespillerne spiller på kroppsråk og skrekkslagne ansiktutrykk. Både redslene og følelsene til rollefigurene kommer godt frem uten noe tegn til overspill, så det hele fungerer mektig bra. Plottwisten mot slutten er ganske overraskende som for min del falt i smak, men andre kan finne det skuffende og noe ulogisk. Men det er ikke stort å klage på her. Ting sitter som det skal og filmen har de fleste elementer en slik film skal ha uten at den på noen som helst måte blåkopierer fra sine inspirasjonskilder. Så det er bare å finne fram rødvinen og nyte den sammen med denne blodige biffen.

Tidligere var filmen vanskelig å få tak i, men er nå tilgjengelig de fleste steder. Vær obs på at tittelen er oversatt til “Switchblade Romance” og “High Tension” og finnes både klipte og uklipte utgaver.

• Regi: Alexandre Aja
• Skuespillere: Cécile De France, Maïwenn Le Besco, Philippe Nahon, Franck Khalfoun, Andrei Finti, Oana Pellea, Marco Claudiu Pasc, Jean-Claude de Goro, Bogdan Uritescu, m.fl
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle

——————————————————————————————————————————————————————————————-