Paret Tun og Jane kjører ned en jente ved en ulykke etter en fuktig promillekveld på byen. I all panikk velger de heller å kjøre videre enn å sjekke om hun er i live. Kort tid etter sliter Jane med samvittigheten imens Tun oppfører seg som om ingenting har skjedd. Tun lever av å fotografere og begynner å se merkelige ting på bildene som etterhvert begynner å likne på jenta de overkjørte. De oppsøker en fotografekspert for å få en forklaring på hvorfor slikt kan oppstå. Og ettersom ulykken aldri ble rapportert den kvelden starter Tun og Jane egen etterforsking for å finne ut hvem hun egentlig var…eller er.
Dette er den mest gjennomtenkte og intelligente spøkelsesfilmen jeg har sett på lenge. Ideén til denne Thailandske filmen er noe helt for seg selv og et friskt pust innenfor asiatisk horror. I lang tid har det flomret bilder på nettet som sier seg å inneholde gjenferder og endelig er det noen som gjør en film av det. Og derfor er det ingen bombe at en nyinnspilling allerede er i full sving. Synd, men denne filmen har klart på kort tid å oppnå en kultstatus av høyt kaliber så jeg tviler på at denne vil havne i en skygge av nyinnspillingen som skal komme i 2008, eller på noen som helst måte klare å overgå denne. Asia har heller ikke vært redd for å blande det overnaturlige med teknologi og denne er ingen untak.
Jeg liker som sagt filmen ganske godt. Det er sparsomt for blodsøl og overdrevne effekter, men isteden får man servert en god historie på det psykiske plan som utvikler seg til litt av et mysterium av et puslespill hvor bitene etterhvert settes på plass. Akkurat slik en god spøkelseshistorie skal være. Filmen har et par klisjeer for de som har sett en rekke asiatiske spøkelsesfilmer allerede, men ellers står den helt på egne bein. Her er det flere flotte scener og noen av de mest voldsomme skvettescener jeg har vært vitne til som ga meg støt flere ganger, og de med svakt hjerte bør være advart. Det hjelper også når lyden er svært god og skarp som kan sette seg på tromhinnen hos de fleste. Men det som holder plusskarakteren oppe er plottwisten. Slutten er strengt tatt noe av det skumleste og overaskende jeg har sett på evigheter og det ventende adrenalinkicket med en bølge av gåsehud fra hode til tå var absolutt til stede når siste bit i puslespillet ble satt på plass. Filmen gir deg også en ettertanke å tygge på som slettes ikke er av den hyggelige sorten. Tiltross for sine små klisjeer, sjekk ut denne!
- Regi: Banjong Pisanthanakun, Parkpoom Wongpoom
- Skuespillere: Ananda Everingham, Natthaweeranuch Thongmee, Achita Sikamana, Unnop Chanpaibool, Titikarn Tongprasearth, m.fl
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
