Langt ute i det isolerte ingenmannsland ligger det slitte og falleferdige Starlight Hotel som ikke akkurat strømmer til seg gjester. Hotellet drives av den ensomme Judd som ikke kommer overens med noen og har kun en krokodille som venn. Da den lokale bordellen kaster ut en av de prostituerte forviller hun seg til hotellet og sjekker inn. Men hun sjekker aldri ut igjen. Det utvikler seg selvsagt til en liten krimsak om hun har gravd seg selv under jorda eller ble drept.
«Eaten Alive» er Tobe Hoopers andre film etter hans debut med «Texas Chain Saw Massacre» (TCSM) – filmen han er mest kjent for. Men filmkarrieren til fyren har vært ganske stusselige saker. Siden spøkelsesfilmen «Poltergeist» fra 1982 (hvor Steven Spielberg hadde en stor plass i registolen) som ble hans største suksess siden TCSM, har karrieren hans stort sett vært et eneste langt stup med nesa i grøfta. Det er bare å nevne «The Mangler» som havnet på Imdbs 100 bottom-liste, «Night Terrors» og hans nyere film «Mortuary» som fikk slakt overalt. Man sitter med inntrykk at han brukte opp alle ideer og talent på TCSM som ble et av tidenes største skrekkfilmer. Det er akkurat det inntrykket jeg også fikk av å se på Eaten Alive som er en slags semi-oppfølger hvor han prøver å gjenskape mye av den møkkete stemningen fra sin første film, noe han nesten lykkes med (filmen er jo fra det grimme og upolerte 70-tallet). Men på enkelte områder skriker det STUDIO på lang vei med lyskastere som er plassert overalt blant alle tåkemaskinene, og derfor ser ikke alt så veldig naturlig ut som i hans debutfilm. Det hjelper også lite når historien blir for gjentagende og forutsigbar uten noen plottwister. Det er for lett å gjette hva som skjer de neste 10 minuttene og man får lyst til å hoppe over på neste scene.
På den positive siden er det gode skuespillere i filmen som absolutt gjør sin innsats. Vi møter screamdronningen Marilyn Burns som er kjent fra den berømte middagsscenen fra TCSM, og selveste 80-tallets store slasherkonge Robert Englund i et av hans større roller som drittsekk før han inntok Freddy Krueger-maska. Spesielt er Neville Brand som den sprutgale hotelleieren en seerverdig opplevelse, og man må avse litt sympati for den rollefiguren. For hvem blir vel ikke gal i hue av å bo alene langt uti gokk hvor man kun har en krokodille som venn og ikke hatt seg en heftig sengevals på femti år? Joda, det kan kan gjøre noe med både humør og sosial intelligens, jeg ble klar over det.
- Regi: Tobe Hooper
- Skuespillere: Neville Brand, Mel Ferrer, Carolyn Jones, Marilyn Burns, William Finley, Stuart Whitman, Roberta Collins, Kyle Richards, Robert Englund, m.fl
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
