«When there´s no more room in hell, the dead will walk the earth.»

Dawn of the Dead er oppfølger av Night of the Living Dead, George A. Romero´s sterke debutfilm som ble laget ti år tidligere, og filmen starter hvor den første filmen sluttet. Men for å ta en liten kort oppsumering: Store deler av verden er blitt innvandert av zombier som angriper enhver levende for å få en porsjon ferskt menneskekjøtt. Og alle som blir bitt av dem blir til en kjøttetende zombie selv. Filmen starter i et kaotisk TV-selskap hvor en gjeng forskere krangler og diskuterer om zombiene skal drepes eller kureres. Problemet er at det er veldig mange av dem og formerer seg som gressbrann i medvind. Det oppstår kun uenigheter og lite håp. Stephen, som er pilot, tar med kjæresten sin Francine, som jobber i TV-selskapet og de godt væpnede politivennene Roger og Peter til et helikopter og flyr vekk fra byen til tryggere omgivelser. Etterhvert kommer de over et stort kjøpesenter som ser helt øde og forlatt ut. Men rundt vrimler det av zombier. På kjøpesenteret finner de også alt de trenger av mat, og våpen for å holde zombiene på avstand. Men det spørs hvor lenge.

Dawn of the Dead er et resultat av ren filmskaperglede som byr på masse bra underholdning. Filmen er blitt regnet som en av de største zombiefilmene gjennom tidene og det forstår jeg godt. George A. Romero regisserer med stø hånd og er ikke redd for å eksperimentere fra alle slags mulige vinkler. Her har han fått et digert kjøpesenter som arena med helt frie tøyler hvor han utnytter det til fulle. I en zombiefilm er ikke alltid skuespillet noe å snakke høyt om, men i Dawn of the Dead er skuespillet faktisk overaskende bra og troverdig. Skuespillerne virker absolutt engasjert i det de gjør med et spennende manus de har fått å følge. Det er mye fokusering på rollefigurene og deres situasjon for å overleve, og en paranoid stemning som denne filmen har til felles med sin forgjenger. Kampen for tilværelsen og for å overleve. At filmen ble laget på 70-tallet, skrekkfilmens gullalder, preger også mye av filmens stil og utseende.

Dawn of the Dead er ganske forskjellig og kontrastet fra den første filmen, Night of the Living Dead, som ble filmet i svart/hvitt. Mye av den nifse og kalde atmosfæren er erstattet med masse action, masse effekter, og humor. Mens Night of the Living Dead var en alvorlig og gravdyster film velger denne å ikke ta seg for seriøst, selv om historien bygger på samme tema. Her pøses det også på med blod og gørr fra effektmakeren Tom Savini. Han har virkelig fått slått seg løs i filmen som imponerer med den ene kreative effekten etter den andre. Det er bare å se på zombien som får den øverste hodeskallen sin kappet av av en helikopterpropell hvor kreativt effektene er gjennomført, og ikke minst fantasifult. Sminkingen på zombiene er en annen sak.Jeg blir ikke like imponert av å se noen som kun har fått en gråmaling klint i trynet og deretter kalle det en zombie. Det var over hundre statister som skulle sminkes, hvor flere fjes tok flere timer å sminke, så det er ikke stort mer man kan forvente når det var kun én effektmaker på settet. Dette er også filmen som gjorde Tom Savini kjent for sitt arbeid og deretter ga ham flust med tilbud med å jobbe i flere skrekkfilmer, blant annet «Friday the 13th» som kom to år senere.

Da filmen skulle lanseres oppstod det problemer på grunn av all blodet og volden. Sensurloven i USA herjet og filmens distributør ville ha filmen klippet ned fra 139 minutter til 90. George nektet selvfølgelig å klippe i stykker kunstverket sitt, og gjorde derfor en avtale med italias stolthet Dario Argento, som også var med å produsere filmen, om å lansere filmen i to deler. En amerikansk og en europeisk versjon. Den europeiske versjonen fikk tittelen «Zombi» som var Argento´s ansvar å klippe ned til 118 minutter. Den europeiske versjonen fikk også vist flere blodige scener enn den amerikanske, kjappere klipping, og musikken til progrockerne The Goblins ble lagt til på nesten alle scener. Slettes ingen ulempe siden musikken deres er fantastisk bra og passer som hånd i hanske i skrekkfilm. Filmen ble til slutt vist i sin helhet på 139 minutter på filmfestivalen i Cannes. Derfor ingen grunn til forvirrelse, dette er samme film.

Filmen fikk også en nyinnspilling i 2004, regissert av Zack Snyder.

• Regi: George A. Romero
• Skuespillere: David Emge, Ken Foree, Scott H. Reiniger, Gaylen Ross, David Crawford, David Early, Richard France, Howard Smith, m.fl
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle