Historien starter hvor den forrige (Dawn of the Dead) sluttet og jorda er nå overtatt av zombier. Kun en liten gruppe militærfolk sammen med noen skrullete forskere og ei dame har overlevd, som lever innestengt i en bunker under jorda. Der prøver forskerne desperat å finne en siste løsning på å temme zombiene. Men det viser seg å ikke være lett når folkene styres av en klin kokos og maktsyk soldat som har bodd for lenge under jorda, og ofrer gjerne hvem som helst for å redde sitt eget skinn.
Sammenlignet med Dawn er denne mer dialogbasert og det handler mer om de overlevende enn om selve zombiene. Men filmen blir ikke kjedelig av den grunn. Det bygger seg opp til en svært intens og kynisk stemning hvor ingen kan stole på noen, og det er bare spørsmål om tid før zombiene klarer å bryte seg inn. Regien til George Romero er stødig som fjell, og flere av filmens enkeltscener er en fryd å se på. Peker spesielt på en herlig obduksjonscene hvor effektmakeren Tom Savini har hatt det moro med det ene og andre til at innvollene til slutt detter oppå hverandre. Jeg ble ikke spesielt imponert over zombie make-upen i Dawn, men her har man tatt seg mer tid og gitt en langt mer troverdig makeover på skuespillerne.
Den apokalyptiske og klaustrofobiske stemningen som hovedsaklig gjennomsyrer filmen, er fantastisk, og det er tydelig at Paul W.S. Anderson hentet en del inspirasjon fra denne filmen til «Resident Evil». George Romero har innrømmet at han elsker å skrive om konflikter, og det mestrer han uten at det på noen måte blir langdrygt eller kjedelig. Det hjelper også at skuespillerne gjør jobben sin, og spesielt er den sprutgale og maktsyke soldaten et artig syn som alene klarer å holde mye av spenningen og intensiteten oppe på flere scener. Midtpartiet kan mulig virke noe stillestående for noen, men mot slutten står «Gory-Tom» klar med slakterkniven og gir oss en real splatterfest med de fantastiske effektene sine som er nok til å mette et fullspekket nachspiel. Det er ikke noe den mannen ikke kan når det gjelder hjemmelagde effekter, og de er så realistiske og stilig gjennomført at selv Peter Jackson og Sam Raimi kan knele i støvet for mesteren.
Filmen har ikke den like høye underholdingsverdien som Dawn, og den lille dosen med humor er erstattet med en mer dose alvor. Men uansett er dette pensum og gull verdt som fortjener en plass i enhvers skrekkfans filmsamling.

Dette skulle opprinnelig være avslutningen på Romero´s zombietrilogi. Det var i 1985, men etter et lite produktivt tiår på 90-tallet, gjorde han comeback i 2005 med «Land of the Dead» som viste at det fremdeles var masse krutt igjen i mannen. Og nylig gjorde han seg ferdig med «Diary of the Dead» som forhåpentligvis kommer til norge i løpet av året. Det er bare å glede seg, for zombiene har definitivt kommet tilbake for å bli!
- Regi: George A. Romero
- Skuespillere: Lori Cardille, Terry Alexander, Joseph Pilato, Jarlath Conroy, Anthony Dileo Jr., Richard Liberty, Sherman Howar, Gary Howard Klar, Ralph Marrero, m.fl
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
![]()













Det jeg like best med Romeros zombiefilmer er den briljante samfunnskritikken. Romero er jo en samfunnsrefser av rang! I «Day» er det jo millitæret som får passet sitt påskrevet, og deres tilsynelatende ‘allmakt’. I «Land» refser han hvordan de rike i samfunnet holder de nedtrykte nedtrykt, ved å stenge dem ute fra sine rene og pene slott, hvor de selv lever i sus og dus. Zombiene er nærmest analogier for fattige, hjemløse og andre utstøtte i «Land». I «Nigth» virker det som han kritiserer rase og raseskillet, som antagelig fortsatt var en svært varm potet i 1968.
Men min favoritt er den åpenbare kritikken av forbruk og ‘consumerism’ i «Dawn». Jeg elsker den scenen der de overlevende forklarer hvorfor de døde kommer til kjøpesenteret; det er instinkt, det er dette de husker fra da de var i livet. Romero setter jo nærmest likhetstegn mellom zombier og folk som vandrer rundt i kjøpesentrene på målløse shoppingrunder. Løper du og kjøper, helt ukritisk, er du like hjernedød som zombiene hans.
«Diary» er forøvrig en reboot; her starter han zombieapokalypsen på nytt, satt til i dag. Kritikken her er visstnok (jeg har ikke sett den ennå) myntet på Internett og YouTube-generasjonen. Vi glær oss!
Denne skal sees – uten tvil. Som Stian sier er det også en utrolig bra gjennomført samfunnskritikk i Romeros filmer, noe jeg liker.
Litt Of Topic, men du nevnte Resident Evil. Kan du anbefale den? Har hørt litt forskjellig om den, blant annet mellom fans av videospillet og fans av filmen (tror jeg husker det var noe slik).
Den første «Resident Evil» er meget bra; en smart zombie-action-thriller. 2-ern, «Resident Evil: Apocalypse», er temmelig elendig; et idiotisk plot med pappflate karakterer og en fullstendig dustete nemesis. Dermer er 3-ern, «Resident Evil: Extinction», sammenlignet med nr. 2 temmelig bra. Max Max møter Day of the Dead, på sett og vis. Jeg ga dem henholdsvis 7/10, 3/10 og 6/10.
Er enig i Stians meninger angående «Resident Evil», bortsett fra den tredje, for den har jeg ennå ikke sett.
Den første filmen er god underholdning, men da må man skille filmen fra spillene siden Paul W.S. Anderson har gjort noen endringer der. Men det er klart en av de bedre filmversjonene av spill jeg har sett. Og Milla Jovovich kicks ass! ;-p
«Resident Evil: Apocalypse»: …….. Sienna Guillory og Milla er i hvert fall sexy, så det er nok til at jeg har sett filmen flere ganger.