Filmen innledes med en stygg front-mot-front-kollisjon med den gravide Sarah og hennes ektemann. Ektemannen omkommer mens Sarah overlever og sklir ned i depresjonshelvete. Fire måneder senere, nøyaktig på julaften, vil Sarah være helt alene i sitt store hus med sin høygravide mage i niende måned. Men stillheten snur seg 150 grader da Sarah uventet får en besøkende på døra av ei skummel, svartkledd kvinne som vil låne telefonen. Uhyggen begynner å kravle oppover ryggen da kvinnen viser seg å vite Sarah´s navn og at hennes ektemann er død. Sarah ringer politiet i ren frykt da kvinnen begynner å bli innpåsliten og truende, men det stopper henne ikke så lett og det hele utvikler seg til en julaften av den svært, svært makabre.
«Inside», eller «À l’intérieur» som den heter på originalspråket, er en av de mest smakfulle delikatessene av en slasher som er kommet etter milleniumskiftet, regissert av debutantene Alexandre Bustillo og Julien Maury. Filmen er fra Frankrike, landet som også overrasket oss morbide blodhunder med Alexandre Aja´s saftige hyllest til 70-tallet med «Haute tension» noen år tilbake, og nå nylig Xavier Gens´«Frontier(s)» som kom samme år som denne. Man kan si mye rart om franskmenn og deres homoerotiske sitcomserier, men å lage skrekkfilm, dét kan de.

Historien er enkel og tynn, men filmskaperne har virkelig fått til å snekre sammen en medrivende og skummel slasher som bygger seg opp til en muggråtten atmosfære og trykkende stemning med hjelp av støhånd regi, dystert skarpt lydspor og gjennomtenkt lyssetting. Det hele er også spennende fortalt med kreative kameraføringer, godt skuespill og med en nerve som sitter hele filmen gjennom. Drapscenene som vi får servert her er ekstremt voldelige og herlig groteske som vil sette vann i munnviken til de fleste og gjøre andre grønn i trynet av ren avksy. Filmen tar null hensyn til verken karakterene eller publikum, og man må kanskje helt til japan eller dra 20 år tilbake i tid til explotationfilmene fra Italia for å finne liknende grafiske, kompromissløse og sjokkerende scener som ikke er redd for å sette publikum på prøve og dra det hele over til grenseland hvor tabu ikke eksisterer. Det er enten bare å elske det, eller hate det, for dette er først og fremst herlig og sadistisk underholdning laget for gorehounds.


Skuespillet sitter også, som sagt, der det skal hvor både følelser og frykt kommer godt nok fram så det holder. Spesielt skal Béatrice Dalle ha skryt for sin prestasjon som den sprutgale kvinnen fra helvete med sitt intense blikk og mørke røst som ville fått enhver mannebein til å skjelve i buksa. Noen logiske brister rundt persongalleriet oppstår når vi blir vitne til en gjeng skikkelig inkompetente politimenn som tydeligvis har sin aller første dag på jobb. Både jeg og samboeren min fikk oss noen ufrivillige flir her, men nå er jo karakterene i slashere generelt ikke så kjent for å være de skarpeste hjernecellene heller.


Med filmens minimale handling er det selvsagt lagt inn en twist mot slutten, en sak som dessverre kommer fryktelig forutsigbart. Det er for lett å skjønne hvem den mystiske dama er og hva hun egentlig vil da hun avslører seg for lett når hun først dukker opp. Et annet minus i karakterboka er at filmen ikke er helt fri for den billigste ingrediensen i oppskriften: CGI-effekter. Jeg sikter til de småklippene av fosteret i magen som hadde gjort seg mye bedre uten. CGI-baby i dette tilfellet ødelegger noe av splatter-følelsen og sympatien som filmen prøver å dra over hodet på seeren kan bli noe halvhjertet. Men heldigvis kommer dette i en helt annen rekke enn de ekte varene, og når filmen hovedsaklig sklir i håndlagde effekter som imponerer til de grader, blir CGI-effetene ganske anonyme og malplasserte. Men dette står overhodet ikke i veien for nytelsen, og filmen har nok av kjøtt på beina til å mette hele familien.
Filmen finnes lett tilgjengelig i en fin uklippet utgave med engelske undertekster og spesialmateriale etter et kjapt søk hos Amazon. Dette er utvilsomt fjorårets beste grøsser som er en soleklar anbefalning til de blodtørstige og de som liker god grøss.
- Regi: Alexandre Bustillo, Julien Maury
- Skuespillere: Béatrice Dalle, Alysson Paradis, Nathalie Roussel, François-Régis Marchasson, Jean-Baptiste Tabourin, Dominique Frot, Claude Lulé, m.fl
- Originaltittel: À l’intérieur
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
![]()
















Med min dårlige mage tror jeg at jeg lar filmsnacksen stå da jeg evt. ser denne etterhvert
Takk for fin anmeldelse, har veldig lyst til å se den.
Regner med vi får en anmeldelse av «Frontier(s)» etterhvert også?
Time will show.
Har egentlig litt lyst til å se denne filmen utifra det du skriver her, men mulig det er litt for hard kost for min del.
Inside er en fin film, det samme kan ikke sies om den kjedelige Frontier(s) som ikke bød på noe nytt. Gleder meg til Martyrs som er nok en fransk film som skal være brutal.