Vi er i en veikro langt ute i ingenmannsland hvor vi blir presentert for en gjeng tapere. Det drikkes og knulles på bakrommet, og alt virker helt normalt. Men så skjer det noe uventet. Et monsterbeist har omringet veikroen som gjerne vil spise våre tapere til middag. Hvor monsteret kommer fra er det ingen som vet, og det neste blir kampen for å overleve.

Og det er alt som egentlig er å si om handlingen til denne filmen, og hvis du vil finne noe tynnere enn dette, er det bare å ta første fly til Paris og se på de stakkars møllespiste modellene på catwalken. For dette er forbløffende,  sjokkerende tynt og en svært lite givende stykke film som er verken fugl eller fisk. Filmen er laget som en B-film hvor man kun skal la hjernen ligge på hattehyllen, og bare lene seg tilbake med popcornet i fanget og la seg underholde. Men hjernen min ville ikke slippe taket, den måtte bare få med seg denne filmen, dessverre nok.

Regien er av debutanten John Gulager og regien er faktisk ikke så verst, og effektene er jo ganske stilige hvor man ikke finner noe som helst tegn til CGI, men resten av pakka er kun en irriterende og skikkelig slitsom affære som man muligens må ha diagnosen ADHD for å kunne slite seg  smertfritt igjennom. (No offence) Null karakteroppbygging, null handling, en skikkelig flau form for underbuksehumor som godt mulig treffer mer blink hos fjortiskidsa, og et manus som garantert er rablet på en like tynt dasspapir som handlingen, er det man får her. Høres kanskje gøyalt ut i utgangspunktet, men det hele er så fantasiløst  gjennomført som ikke gir noe som helst nytt fra seg. Selv om det hele foregår inn på denne veikroen i ingensteds, er spenningsverdien skremmende lav. Handlingen, hvis jeg kan kalle dette for en handling, har null driv og de fleste scenene er stort sett en tragisk gryte av absolutt ingenting, og  skuespillerne gir kun gnagsår i øregangen.  Vi blir presentert for karakterene på en slik måte at man kan gjette allerede i starten hvem skulle overleve og bli drept, og jeg kan ikke huske sist jeg var såpass likegyldig ovenfor karakterene i en film. Jeg slet såpass med å komme meg igjennom denne filmen at jeg måtte slå av dritten  midtveis og se resten dagen etter. Stakkars hjernen min..

Filmen skrytes opp i skyene av overraskende mange, og samboeren min (som er en like ihuga skrekkfan som meg) kunne ikke fordra filmen, og oppfordret meg til å se den for å finne ut om det er kun hun som har oversett noe her. Men det kan jeg spørre det samme om.  Hva har jeg egentlig oversett i  Feast som ikke mange andre har? Hva kan det være? Var det kanskje en twist likevel? Elller er det den doggy style-scenen som gjør denne til den tidløse klassiker?

Feast er ikke noe å sløse bort tiden sin på med mindre man er ute etter blod og gørr og kun det.  Noe mer får du ikke. Det skal mer til å lage en god gyser enn kun blod og gørr, og det beviser denne umorsomme og  sjarmløse smørja fullt ut til rulleteksten.

• Regi: John Gulager
• Skuespillere: Balthazar Getty, Navi Rawat, Judah Friedlander, Josh Zuckerman, Jason Mewes, Jenny Wade, Krista Allen, Clu Gulager, m.fl
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle