Marti (Linda Blair) og en vennegjeng er på en svært vill og fuktig collegefest kalt «Hell Night». De er ferske på studentplanen og for å bli medlemmer av den populære studentforeningen Alpha Sigma, må de tilbringe en hel natt isolert i det beryktede kråkeslottet Garth Manor. Historien sier at husets familiefar, Raymond Garth, drepte hele familien sin da han og kona kun fikk misfostre som unger. Men en av ungene skal ha overlevd og siden bodd i skjul en plass i huset. Så berusa som de er tror de selvsagt ikke på historien og overnatter med glede. Men da det faktisk viser seg at huset ikke var så tomt som de trodde, begynner hver og en å forsvinne og man innser etterhvert at man burde holdt seg langt unna.
Filmens oppbygging er slik vi har sett før. Vi blir kjent med rollefigurene mens de serverer banale dialoger og gjør seg klar til puling mens man venter på at det første drapet skal skje, akkurat som det står i Slasher-oppskriften. Mer er det ikke å si om det. Filmens første del er rimelig uengasjerende og dryg, men tar seg opp når stemningen og tempoet begynner å finne plassen. Men hvis du ser denne filmen kun på grunn av Linda Blair som har både navn og seg selv klint på coveret, kan du like godt se Eksorsisten en gang til. Her vant hun en pris fra både Razzie Award og 2nd Golden Raspberry Awards som verste skuespiller, noe jeg synes var altfor hardt å ta i. Men sammenligner man henne med sin tidløse rolleprestasjon som den besatte Regan i Eksorsisten, en rolle hun aldri kommer til å overgå, blir hun dessverre ganske anonym her selv om hun gjør så godt hun kan, og fungerer ikke helt som filmens «stjerne» som man skulle ønske. «One lucky shot», kan man kalle det. Men en ting er uansett klart: Linda Blair var sexy som fy i sine yngre dager! Resten av skuespillerne er av helt ukjente fjes, men gjør en helt grei jobb.
Man ser raskt at Hell Night har et budsjett som roper etter hjelp. Her er det en del scener som virkelig sliter, og det spesielt utendørsscenene som kun er et eneste rot. Lyssettingen er nesten fraværende som gjør at det er vanskelig å se hva som egentlig skjer, og kameraføringen virker både amatørmessig og direkte uinspirerende håndverk som kan gi en hodepine. Men heldigvis er det inne i huset det meste skjer hvor filmens sterkeste side og entusiasmen for å lage en stemningsfull slasherfilm ligger. Til lavbudsjettfilm å være er kulissene ganske flotte som skaper flere stemningsfulle scener hvor det hele er utnyttet ganske bra, og musikken er heller ikke så verst. Men det som hovedsaklig trekker ned, er plottet. Det er veldig rett-frem, til tider fryktelig forutsigbart og ingenting nytt under solen, med mindre man ikke har sett mange slahserfilmer fra 80-tallet. Litt mer fantasi, strammere manus og en twist hadde gjort seg her, da det er svært lite spennende når det er åpenbart hvem morderen er. Filmen er heller ikke overlasset med blod og gørr som man kan få inntrykk av, men til tross for sine svakheter fungerer Hell Night som billig poppisunderholdning på en dau fredagskveld da det finnes langt verre filmer å kaste bort tiden sin på. Skal man skaffe seg denne, så se etter Anchor Bay-utgivelsen hvor filmen er presentert i widescreen og oppusset bilde.
- Regi: Tom DeSimone
- Skuespillere: Linda Blair, Vincent Van Patten, Peter Barton, Kevin Brophy, Jenny Neumann, Suki Goodwin, Jimmy Sturtevant, Hal Ralston, Carey Fox, Ron Gans, Gloria Heilman
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
