Det turbulente søskenparet Johnnie og Barbara er på vei til en kirkegård for å besøke sin mors grav. Johnnie er i barnslig tullehumør som konstant prøver å skremme Barbara og gjøre henne irritert med at noen kommer for å ta henne, eller rettere sagt: They are coming to get you, Barbara. Men denne spøken viser seg til å bli blodig alvor da de helt i det blå plutselig blir angrepet av en hissig zombie som gjerne vil spise kjøttet deres. David blir overfalt og drept mens Barbara klarer å komme seg vekk og gjemme seg i et hus som ser tilsynelatende forlatt ut. Etterhvert søker flere overlevende tilflukt i huset og bjelker igjen vinduene for å holde zombiene på avstand og overleve. Men det viser seg å ikke bli så lett.
Night of the Living Dead fra 1990 er en nyinnspilling av George A. Romero’s klassiker fra 1968. Tom Savini er ansvarlig for regien som også tiltrakk meg mot filmen. Tom Savini er som kjent The Godfather of Gore, mest kjent for det saftige old school-effektmakeriet sitt i filmer som Dawn of the Dead (1978), Day of the Dead, Friday the 13th, The Burning, Creepshow, Maniac og masse mer. Og det skulle bli interresant å se hva karen fikk til i sin egen helaftens zombieflick.
Denne nyinnspillingen har mye av det samme som originalen har, og var mye bedre enn jeg hadde forventet hvor jeg så for meg kun en ren effektfilm i øst og vest. Handlingen er svært tro mot originalen som utviker seg til den samme paranoide, misantropiske og håpløse stemningen. Det er George A. Romero selv som står for manuset, men har valgt å forandre en del ting fra originalen og legge til noen nye twist n’ turns underveis. Klart, hva er vitsen å lage samme film to ganger? At filmen er i farger, ødelegger absolutt ingenting. Stemningen er beholdt ved hjelp av god lyssetting og stø regi av Tom Savini, og filmen er overraskende visuell flott å se på. Dette er hans regidebut og mannen regisserer like bra som han lager effekter. Men man skal ikke se bort ifra at hans mentor George har fulgt med fra Tom’s skulder og gitt noen pekefingre her og der.
Skuespillet er heller ikke noe vondt å si på som består av flere kjente fjes fra skrekkfilmland. Vi møter blant annet Bill Moseley som kanskje er mest kjent som galningen Chop-Top i Texas Chainsaw Massacre 2 og Otis i The Devil’s Rejects. Uansett hvilken rolle den mannen spiller, er han herlig å se på skjermen. Dessverre har han svært liten skjermtid her. Vi møter også Tom Towles, kjent fra Henry: Portrait of a Serial Killer og House of 1000 Corpses, som filmens store hatobjekt og egoist, og fremstår her langt mer avskyelig og drittsekk enn i originalen. Her minner han langt mer om den maktsyke og ustabile Capt. Rhodes i Day of the Dead som stadig er på kanten til å kaste sine medmennesker inn i zombiehavet for å redde sin egen ræv. Filmens stjerne Patricia Tallman, som er mest kjent for å være stuntkvinne, utfyller rollen sin bra som utvikler seg fra ei lettskremt og konservativ dame til en hevnlysten Rambo. Kult. Ingen sure oppstøt her.
Alt i alt er Tom Savini’s nyinnspilling en svært fornøyelig og underholdende film. Men når det kommer til goreeffektene er jeg en smule skuffet, eller så var forventningene altfor høye. Selve zombiesminkingen er upåklagelig og sitter som hånden i handsken, men jeg føler at Savini holder igjen på resten av godsakene som han viser oss i Dawn og Day. Effektene er langt i fra dårlige, men filmen mangler rett og slett et saftig klimaks hvor det ikke skal spares på noe som setter prikken over i’en og takk for mat deretter. Men denne surmulingen kan du egentlig bare ignorere, for denne nyinnspillingen er absolutt verdt en titt.
- Regi: Tom Savini
- Skuespillere: Tony Todd, Patricia Tallman, Tom Towles, McKee Anderson, William Butler, Katie Finneran, Bill Moseley, Heather Mazur, David W. Butler, Zachary Mott, Pat Reese, William Cameron
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
