Etter 22 lange år på sinnssykehus slippes Norman Bates fri. Lila Loomis, søsteren til Marion Crane som ble stukket ned i dusjen i den første filmen, er ikke like glad for løslatelsen og protesterer  i rettssalen  for døve ører. Norman’s psykiater, Bill Raymond, kjører ham hjem til motellet sitt som i mellomtiden er blitt styrt av Warren Toomey. En alkoholisert slask som nærmest har gjort om stedet til horehus, men får sparken kort tid etter. Norman begynner i en ny jobb i den lokale veikroen hvor han møter den unge Mary Samuels som samme dag blir vraket av kjæresten sin. Norman tilbyr henne overnatting i kråkeslottet sitt ved motellet hvor han ikke har sovet under taket siden han slapp ut av institusjonen, og sliter raskt med vonde minner fra huset. Mary takker under sine tvil ja, og de nye dagene i friheten ser ut til å gå på skinner for nyfriske Norman – helt til den dagen han begynner å få obskure telefonoppringinger fra noen som utgir seg for å være hans avdøde mor ..

Samtidig som Lila Loomis er i byen hvor motellet ligger i nærheten, blir hun mistenkt for å hevne seg på Norman, og gjøre hva hun kan for å få ham til å ramle av vippepinnen til galskapen igjen og få ham innesperret for alltid. Eller.. ?

Ikke lett og si, og filmen har mange overraskelser underveis, og utvikler seg til den mystiske stemningen og den uutholdelige spenningen som gjennomsyret originalen med en helt uventet twist på lur. Hvis man tror at alle oppfølgere stinker, beviser denne det motsatte.

Anthony Perkins gjentar rollen sin som Norman Bates og gjør selvfølgelig en mektig bra jobb. Filmen hadde jo aldri ville fungert uten ham siden mannen ble et synonym for Norman Bates med årene. Medskuespillerne gjør også en bra jobb hvor vi møter blant annet Meg Tilly, Dennis Franz, Robert Loggia, og Vera Miles (som også spilte søsteren til Marion i den første filmen). En seriøs rollebesetning, med andre ord, hvor man hverken finner noen sure oppstøt eller tullballer.

Richard Franklin står for regien og han gjør en svært brukbar jobb med å beholde den samme stemningen fra Hitchcock’s høyrespekterte klassiker fra 1960. At filmen denne gangen er i farger (Hitchcock valgte selv å ha originalen i svart/hvitt for stemningens skyld) er overhodet ingen minus, og Franklin både kopierer og hyller enkeltscener fra 1960-versjonen uten at det på noen måte virker malplassert. Her foregår det meste av handlingen inne i huset som er gjengrodd med år med vonde minner og groteske ugjerninger, og det er imponerende hvordan huset klarer å spille sin egen karakter i det hele. Det er flere creepy scener her som vil få hjertet til å pumpe ekstra hardt hos de fleste, og når kniven endelig begynner å svinge, er det igjen tid for detektivtimen. Og det hele utvikler seg, som sagt, svært så spennende og ikke minst uventet.

Musikksporet er denne gang komponert av Jerry Goldsmith (mest kjent for å stå bak musikken til The Omen) og mannen gjør en god jobb med å fremheve stemninger under flere scener. Det er selvsagt ikke i nærheten av Bernard Herrmann som komponerte musikken i originalen, men passer likevel godt inn, og Child Play-regissør Tom Holland står for det stødige manuset.

Alt i alt er Psycho II en svært verdig og stilfull oppfølger med et spennende plott som klarer å holde seg  på beina hele filmen igjennom mikset med godt skuespill, stødig regi og manus, og er uten tvil en av de beste og solide oppfølgerne som noengang er blitt laget. Likte du originalen er det ingen grunn til å overse denne. Men DVD’en, som er anmeldt ut ifra Psycho Collection I-IV-boksen, kunne trenge en langt mer respektabel overførelse enn dette. Riper, kornete bildekvalitet og fullframe fortjener ikke denne filmen. Da anbefaler jeg heller å kjøpe filmen separat som er i  widescreen. Finnes lett tilgjengelig på CD Universe for sju daler.

• Regi: Richard Franklin
• Skuespillere: Anthony Perkins, Vera Miles, Meg Tilly, Robert Loggia, Dennis Franz, Hugh Gillin, Claudia Bryar, Robert Alan Browne, Ben Hartigan, Lee Garlington, Tim Maier, Jill Carroll
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0086154/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle