Filmen innledes med en ustabil nonne, Maureen, som er på flukten fra klosteret etter å ha syndet i øst og vest og mener at det ikke finnes noen gud.  Til slutt, sliten og utmattet etter å ha vandret i ødemarken i flere dager, ender hun opp ved Bates Motel hvor hun sjekker inn. Siden sist har Norman fått midlertidig assistent av rockesangeren Duanne Duke til å sitte i resepsjonen, og motellet har også fått sin egen iscontainer. Og oppe i Norman’s kråkeslott sitter fremdeles den dominante moren hans godt plassert ved vinduet for å passe på at Norman ikke leker med uanstendige piker igjen. Men da Norman kommer i kontakt med denne Maureen, som har initialene M.C (noe som kan minne om ei viss Marion Crane?), og finner tonen, går det ikke lenge før kniven svinger igjen, og ting er som det samme gamle. Old habits die hard, som det heter..

Bedre går det ikke da en innpåsliten avisjournalist begynner å leke detektiv og er nysgjerrig på å vite hva som egentlig foregår inni det mystiske kråkeslottet ved motellet.

Psycho III er en direkte fortsettelse fra forgjengeren hvor Anthony Perkins denne gang selv sitter i registolen. Og han viser her at han regisserer like bra som han spiller, men der regien er stødig og det tekniske sitter som det skal, mangler denne filmen all suspensen og mystikken fra de to forrige. Perkins prøver å bringe filmen tilbake til røttene hvor han henter masse inspirasjon fra Hitchcock med replikker som er hentet direkte fra originalen. Det er ikke mye nytt her, bortsett fra at Perkins prøver å  bringe frem mer dybde i karakteren sin ved å  vise oss to nye sider ved Bates, men handlingen henger ikke helt på greip og manuset kunne trenge mer oppstramming. Slutten virker kun forhastende hvor manusforfatter Charles Edward Pogue (som skrev manuset til den langt mer suksesfulle  The Fly-remaken til David Cronenberg samme år) fikk fullstendig skrivesperre og ikke ante hvordan filmen skulle ende. Perkins ville også ha filmen i svart/hvitt, men det gikk ikke filmselskapet Universal med på, og det sier vel sitt. Da kan man undres på hvorfor i alle dager de ga grønt lys til filmhistoriens mest unødvendige nyinnspilling 11 år etter. Jeg kan uansett si med god samvittighet at denne fremstår som et mesterverk i forskjell.

Sett bort ifra sine mangler, har filmen i det minste mer kjøtt på beina da filmen ble lagd midt  i slasherepoken på 80-tallet, som kan ha sin sammenheng. De blodtørstige kan fryde seg over at det er bruk av mye rødt sirup her, og filmen har sin dose underholdingsverdi som gjør at det finnes verre filmer å kaste bort tiden sin på, og kan mulig kategoriseres som hjernedød popkornunderholdning.  Et par heftige drapscener trekker også opp (hvor min favoritt er telefonkiosk-scenen)  og skuespillet til Perkins er som vanlig helt glimrende som er verdt hele filmen alene. Men er du ute etter en god historie, kan du glatt skippe denne. Er du derimot tørst på blod og lett underholdning med en riv ruskende gal Perkins i storform, er det en sjanse for at vil kose deg med Psycho III.

• Regi: Anthony Perkins
• Skuespillere: Anthony Perkins, Diana Scarwid, Jeff Fahey, Roberta Maxwell, Hugh Gillin, Lee Garlington, Robert Alan Browne, Gary Bayer, Patience Clevelan
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0091799/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle