What’s in the basket? Men noe svar får man aldri. Duane Bradley sjekker inn på et billig sleazy høl av et hotell og vimser rundt i New Yorks mørke og slimete bakgater for å jakte og hevne seg på folkene som skilte ham fra sin siamesiske tvillingbror for mange år siden. Ok, det er lenger ingen hemmelighet at det er tvillingbroren han gjemmer i denne kurven. Det står til og med tydelig forklart bak på coveret. Men at han blir gjemt i en kurv har sin store grunn. Dette er nemlig ikke hvilken som helst tvillingbror.
Basket Case er den første langfilmen til exploitation-fanatikeren Frank Henenlotter. En eksentrisk skrekkentusiast som begynte å ta vare på en rekke obskure kultfilmer for selskapet Something Weird Video, og begynte å sysle med sin egen kompromissløse film på starten av 80-tallet. Ting som budsjett, filmskapererfaring og tillatelse til å filme i New York hadde han ikke, men det hindret han likevel ikke. Han lagde filmen på fritiden kun på gøy, og resultatet ble en liten kultperle som raskt fant sitt publikum, til og med blant de surmaga kritikerne. Henenlotter kom senere med Brain Damage, Frankenhooker, Basket Case 2 og 3, og gjorde nylig comeback med Bad Biology etter å ha vært helt fraværende fra filmskaping i hele 16 år.
Basket Case er en enkel film som ikke er kresen på locations. Henenlotter hadde ikke noe tillatelse til å spille inn filmen noen steder, så han måtte ta en frekk en og bruke mørke bakgater i det skjulte og bygninger som skriker etter hjelp, og takke med det han hadde. At filmen ble laget under lugubre omstendigheter synes godt. Stemningen er kald og guffen hele filmen igjennom, og humoren svært bisarr som helst vil falle i smak hos de som liker lavbudsjett og exploitationfilmer. Dette er ikke en film for alle, og det sees allerede ved første frame, men er heller ingen film man vil glemme med det første.
Selv om budsjettet er svært minimalt, er ikke filmen uten sine kvaliteter. Dette er lavbudsjetthorror på sitt beste. Både regi og kameraføring er ikke mye vondt å si om, og entusiasmen om å lage en lavbudsjettfilm med en god, grotesk og bisarr historie, skinner gjennom i rein Bad Taste-stil. Og ikke minst sjarmen. Manuset er også et stort pluss hvor skuespillerne, som er av helt ukjente fjes, klarer å fremføre dialogene sine på en brukbar måte uten at det blir noe overspill og sure oppstøt. Effektene er en annen sak. Duannes andre halvdel minner om noe som er laget av plastelina, og utseendet hans er skremmende og groteskt nok mens bevegelsene er av skikkelig kronglete stopmotion som kun ser helt tullball ut og kan fremføre noen ufrivillige fnis. Men sammen med den ellers bisarre stemningen, glir det likevel godt inn på sin egen måte, og filmen har massevis av god underholdning og kjøtt på beina med en kul historie. En voldtektsscene helt utenom det vanlige må også nevnes som setter en klar prikk over i’en i denne herlige sleaze-festen.
Basket Case vil appellere helst til de som setter pris på filmer som Bad Taste og The Toxic Avenger da den innehar mye av den samme sjarmen og bisarre underholdingsverdien, og kan også beskrives som en typisk elsk/hat-film. Hvis dette høres ut som i din gate, er denne filmen et must og absloutt verdt en kikk med noen innabords. Anbefales på det varmeste.
- Regi: Frank Henenlotter
- Skuespillere: Kevin Van Hentenryck, Terri Susan Smith, Beverly Bonner, Robert Vogel, Diana Browne, Lloyd Pace, Bill Freeman, Joe Clarke, Ruth Neuman, Richard Pierce
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
