O’boy, dette er en real stinker som river skikkelig. Dette er fattigmannskopien av den japanske megahiten «Ringu», skrevet og regissert av Mauro Borrelli, og er en klar kandidat til å havne øverst på listen over de verste filmene jeg har sett i år, helt uavhengig av sjanger.

En gruppe unge menn drar inn i skogen for å lete etter en eller annen skatt som skal befinne seg der. De er ganske klar over at skogen hjemsøkes av ånden Satinka, ei indiansk spøkelsesjente med langt svart hår og stikkende øyne som ser ut til å blitt dradd ut rett fra nevnte «Ringu» og «The Grudge». Og alle som skulle sette sin fot i denne skogen blir drept av denne ånden. Og gjett hva; ganske snart begynner disse unge mennene å forsvinne en etter en.

Mauro Borelli viser både for seg selv og publikum at han verken har peiling på regi eller historiefortelling, og bør finne noe annet å bruke tiden på, for dette er bare bortkastet tid for han, skuespillerne, crewet og oss publikum som må slite oss igjennom dette  forferdelige rotete og tilbakestående resultatet. Og man kan spørre seg hva som egentlig er ideèn og konseptet her. Denne filmen er så hinsides dårlig og uoriginal at det blir vanskelig å beskrive det med ord..

Det eneste positive jeg har å si om denne utrolige inkompetente møkkafilmen er at skuespillet ikke er det verste. Det er faktisk bedre enn hva denne bortkastede filmrullen fortjener. Men det hjelper fint lite når skuespillerne har fått de mest uinspirerende, sløveste og elendigste dialogene man skulle tro var rablet på dasspapir i halvsøvne. Nei, jeg har ikke hørt maken til møkkadialog som her. Dette er så slappe saker at man høre det selv for å tro. I en scene sitter gutta rundt bålet og diskuterer noe så spennende som bønner. La meg sitere:

- That’s it? Beans? Tell me you’re joking.
- A man can actually live on beans and nothing else.
- What kind of a man is that?

Og etterpå begynner de å krangle fordi en av de ikke vil dele bønnene likt. Dramatisk, ikke sant? Og dette er snakk om «voksne» gutter, altså. Filmen har vart i kun ti minutter og gjespetrekkene kommer i jevne mellomrom allerede. Gud hjelpe, finnes det noe håp her?

Niks. Ingenting i denne amatørsuppa stemmer: regi, kameraføring og lyssetting er tre totale fremmedord her. Ingen som helst scener får heller sjangsen til å bygge seg opp, og når det plutselig skal skje noe skummelt, blir vi kastet rett i en annen scene som gjentar seg med det vi så i forrige scene. Og sånn fortsetter det og fortsetter det med en underholdingsverdi som er på samme nivå som å stirre i en grå og trist vegg i 81 minutter. Vanvittig kjedelig. Som salt på dette dype vonde såret trør også Borrelli på tærne til sin altfor store inspirasjonskilde «Ringu» hvor han direkte stjeler kjente elementer på en ufin måte, som for å nevne den ikoniske eye-shot-sekvensen som overhodet ikke har noe effekt her. Vi har allerede sett trynet til dette spøkelset, så hva er så skummelt med et kryptisk nærbilde av det ene øyet hennes lenge etterpå? Dette bildet gjentar seg så ofte her at det er på grensen til å bli småkomisk, men her blir det kun irriterende.

Og der var filmen endelig ferdig, gitt. Over til neste?

• Regi: Mauro Borrelli
• Skuespillere: Sevy Di Cione, Adam Green, Mark Hengst, Edoardo Beghi, Naomi Ueno, Jennifer Luree, Hans Uder
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0462517/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle