En turbulent storbyfamilie fra Chicago flytter til et stort, nedslitt hus på landet hvor de skal stabilisere seg og starte en ny frisk. Men så snart den eldste datteren Jess (Kristen Stewart) entrer huset, merker hun at ting ikke er som det skal være, og det også den stumme lillebroren som konstant peker her og der når han ser noe paranormalt. Selvfølgelig kan ikke foreldrene se noe, for som det heter «ser barn det voksne ikke ser» . Etter da Jess gjør litt egen forskning, finner hun ut at de forrige som bodde i huset ble brutalt myrdet der som nå hjemsøker stedet, og vil hevne seg på alle som skulle sette sine føtter inn. Vel, nesten alle. Etter som tiden går blir Jess mer og mer plaget av spøkelsene, hovedsaklig når hun er alene hjemme, og uansett hvor mye hun prøver å forklare foreldrene at de må flytte ut med en gang, tror de selvfølgelig at det har klikket for henne. Spøkelser er jo bare tull, som foreldre flest sier. Det er forresten denne filmen også..
Brødrene Oxide Pang Chun og Danny Pang er mest kjent med den asiatiske «The Eye»-trilogien og her prøver de lykken i Hollywood med sin helamerikanske film sammen, produsert av selskapet til Sam Raimi Ghost House Pictures. Og hvorfor Sam Raimi prøver å skitne til sitt ellers gode navn og rykte med å produsere slike glatte, meningsløse, uskumle, uspennende, uinspirerende, klisjefylte drittfilmer med fjortisappellet hengende etter seg herfra til nærmeste utedass, aner jeg ikke. At det er to asiatere som har laget denne filmen synes heller ikke da Hollywood-stempelet er klint stygt over hele saken.
Jeg har ikke vært noen fan av Pang-brødrene, må jeg innrømme, og med denne filmen får man inntrykk av at de har mistet det siste de hadde igjen av entusiasmen til å lage en skummel film og kline til med et billig innpakket møl som dette for å tjene sine penger. Både filmspråket og handlingen er så rotete, uengasjerende og haltende fortalt at det nesten kan beskrives som en gammel, bustete alkis som har gitt opp med å sjangle seg de siste kilometerne hjem og heller slått seg ned ved nærmeste busskur sammen med sine siste slurker av flaska. Dette er så sløvt gjennomført at det blir latterlig dårlig, men mest skuffende. Det verre er at de pøser på med de billige liksom-skvettescenene etter den andre som vi har sett uendelige ganger før i de fjortisgrøsserne som har strømmet i det siste tiåret. Spøkelsene her finnes ikke skumle og vi har allerede lært at «Ringudamer» med svart, langt hår med merkelige og hakkate bevegelser var skumle kun et par ganger. Noe av det tristeste med filmer som dette er at de setter mer og mer de moderne klassikerne som «Ringu» og «Shutter» i dårlig selskap, som kun er en ufortjent sak. Og CGI-effektene her er vel ingen vits i å nevne engang. De er elendige og plottwisten er alt annet enn original og sjokkerende, og stemningen tynn som flis. «The Messengers» oppsummerer alt som kjennetegner en mislykket spøkelsesfilm. Pang-brødrene fikk heller ikke noe videre suksess i Hollywood etter denne smørja, noe man forstår godt. Gi oss heller noe nytt og la Ringubølgen få legge seg en gang for alle. Vær så snill.
- Regi: Oxide Pang Chun, Danny Pang
- Skuespillere: Kristen Stewart, Dylan McDermott, Penelope Ann Miller, John Corbett, Evan Turner, Theodore Turner
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0425430/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
