Half-Man, Half-Monster!
En amerikansk reporter ved navn Larry drar til Japan for å intervjue en vitenskapsmann som bor i sitt laboratorium langt oppi fjellene. Det Larry ikke vet er at denne vitenskapsmannen er sprøyte gal (selvfølgelig) som har skumle hensikter (ja, selvfølgelig) om å eksperimentere på Larry med sitt siste serum som kan få et ekstra hode til å vokse på en menneskekropp. Han doper ned Larry ved å tilsette søvnmiddel i drinken hans og sprøyter deretter inn dette serumet i nakken hans. Sakte, men sikkert begynner Larry å oppføre seg mer og mer merkelig, og til den dagen han ser at den ene skulderen hans plutselig har fått seg et øye, rabler det for ham.
Det er ikke mye å si om denne kjedelige, forglemmelige og seige grøten av en film. Tittelen «The Manster» høres jo i seg selv ut som cheesy moro med en handling som kan virke som en blanding av monsterfilmene som Universal spydde ut på 30-40-tallet og noe Ed Wood kunne laget i sin storhetstid. Men, nei, bare glem det. Dette er verken cheesy eller moro.
Tatt i betraktning at filmen er såpass oppi årene, skjør og obskur med et budsjett som ikke ser ut til å være av det høyeste laget, har filmen sine kvaliteter som brukbart skuespill og en regi som ikke virker altfor håpløs. Effektene er ikke så dumme de heller, av det lille vi får se ihvertfall. Hodet som etterhvert begynner å vokse på Larry’s skulder er stilig gjennomført i ren sjarmerende B-film-stil som kan få en til å humre litt der og da, men når dette først skjer får vi deretter ikke se mye av ham. Hovedproblemet er at filmen er dørgende kjedelig som overhodet ikke utnytter sitt potensial som kunne blitt veldig så festlig. Filmen varer ikke mer enn 71 minutter, men det er langt imellom de interessante scenene. Det er masse kjedelig dialogscener som strekkes ut i det uendelige krydret med mer kjedelig og uinteressant intriger og sjalusidrama da denne Larry også viser seg å være en utro svinpels. Ikke bra, for jeg holdt på nesten å synes synd på denne karen. Men hvem gidder å bry seg egentlig..?

Resultatet er en traurig, traurig film som kun ender opp i søvnende og bortkastede 71 minutter med en like stor underholdingsverdi som en mattetime.
- Regi: George P. Breakston, Kenneth G. Crane
- Skuespillere: Peter Dyneley, Jane Hylton, Tetsu Nakamura, Terri Zimmern, Norman Van Hawley
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0055139/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
![]()














