Her er en kjærlighetshistorie utenom det vanlige: Frank Wyler er en kar i tredve-årene som bor sammen med sin husholderske Iris i en enorm millionvilla ute på landet. Iris har tatt vare på Frank siden foreldrene hans døde i en bilulykke da han var unge, og siden den gang har forholdet mellom Iris og Frank utviklet seg til mer enn som så. Iris gir gjerne Frank pupp når han føler for det og gir han håndjobber i jevnlige mellomrom. Frank har slitt psykisk med sitt, men da han finner den store kjærligheten med den langt mer vakre Anna som han forlover seg med, blir Iris gal av misunnelse og går rett til en voodooheks for å kaste en forbannelse over Anna for å få henne fjernet en gang for alle. Forbannelsen funker fint og Anna sendes på sykehuset hvor hun etterhvert kreperes til døde. Men det gjør ikke saken bedre selv om Iris tror hun endelig har ham for seg selv. Det siste Frank hadde av vett går over ende og han drar rett til kirkegården etter begravelsen for å grave opp liket hennes. På veien tilbake gir han ei innpåsliten hore skyss som ikke aner hva Frank har gjemt i bagasjerommet. Han tar med liket hjem til husets kjeller, skjærer henne opp, river ut alt av innvoller og grums, suger ut hjernen hennes, og tar en stor jafs av hjertet hennes. Han stopper henne ut, for å si det mildt, samtidig som han torturerer horen ved å rive av neglene hennes med en tang og deretter parterer henne i småbiter og kaster henne i badekaret sammen med etsende syre. Trøste og bære…
Deretter plasserer han liket til Anna i senga hvor hun blir værende, og Frank snakker til henne som hun var levende som kan få en til å tenke på en viss Norman Bates. Han har aldri sex med liket, men tar med snertne ungjenter hjem til soverommet hvor hans likbrud ligger, og akkurat i det øyeblikket de oppdager henne og får panikk, dreper han de og tar et saftig jafs fra kjøttet deres. Deretter kaster han de i sentralfyren.
Den italienske Aristide Massaccesi, mer kjent under pseudonymet sitt Joe D’Amato, var en mann som lagde film i de fleste sjangre, men det var porno som var hovedtingen og levebrødet. Utenom pornoindustrien lagde han en skrekkis i ny og ne med et totalt avslappet forhold til tabugrenser, noe som skinner igjennom i hans fortellerstil. Filmene hans er ikke for hvem som helst, som man kanskje allerede har skjønt, men er du en gorehound som er ute etter blod og gørr i litervis pakket sammen med de sykeste historiene du neppe ser på en film på TVNorge med effekter som ser mer enn realistiske ut, er dette definitivt i din gate. Dette kan overhodet ikke kalles en effektiv grøsser med skummel stemning, men som ren ekstremfilm fra den skitneste exploitationhylla man kan finne, fungerer den så det holder. Amato gjør ikke den beste jobben som historieforteller her, men får frem det han vil på sin måte og ikke minst tilfredsstiller sitt publikum.
Joe D’Amato er som regel ikke sparsom med det røde og saftige på de grimme filmrullene sine, men etter da filmen ble lansert gikk det så mye over styr at mannen ble stilt for retten hvor han måtte bevise at det kun var effekter til stede og ikke ekte kadavere. Saken ble så henlagt, men filmen fikk deretter problemer med å skli inn i markedet i andre land helt til i 1987 under diverse obskure titler. Effektene i filmen er med andre ord ikke noe å klage på og er det sterkeste leddet her. Skuespillerne gjør en helt grei jobb til å hovedsaklig jobbe som pornoskuespillere, men det er Franca Stoppi som den iskalde og totalt følelsesløse Iris som gjør den beste innsatsen her. Hun er direkte ekkel i rollen sin og er slettes ingen jeg ville delt middagsbord med. Med seg på laget har også D’Amato fått med seg Argentos faste musikere fra Goblin til å lage musikksporet. Et tidvis godt musikkspor som hjelper på stemningen under enkelte scener, men dessverre blir det for repeterende i helheten at det kan virke litt hastverksarbeid når man blant annet sammenligner det uforglemmelige musikksporet de komponerte til Suspiria.
Joe D’Amato har selv innrømmet at dette er hans egen favoritt og flere kaller dette for hans beste film fra katalogen hans. Hver sin mening, selv holder jeg en ekstra tommel opp for kannibalflicken «Antropophagus» som kom året etter, men denne funker likevel godt som underholdning for sitt publikum hvor mange gorehounds vil trykke den mot sitt bryst. Den siste DVD-utgivelsen fra Shriek Show går under tittelen «Beyond The Darkness» som kan bestilles fra Amazon.com som inneholder en god del ekstramateriale som intervjuer og kommentarspor.
- Regi: Joe D’Amato
- Skuespillere: Kieran Canter, Cinzia Monreale, Franca Stoppi, Sam Modesto, Anna Cardini, Lucia D’Elia, Mario Pezzin
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0078916/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
