They’re eating her… and then they’re going to eat me… OH MY GOOOOOOOOOOOOOOOD!

Aj, aj, her snakker vi om selveste kalkunfilmen over alle kalkuner og filmen som har fått den kjente  og passende tittel Best Worst Movie. Filmen som er så fascinerende urkomisk dårlig at den faktisk har fått sin egen festival kalt Nilbog Invasion der fans og de (stakkars) medvirkende fra filmen også har deltatt. Filmen har heller ikke noe som helst med den første Troll-filmen å gjøre, og har ikke engang et eneste Troll i filmen. Tittelen «Troll 2» ble kun satt til for å cashe inn på den originale filmen, noe som også lyktes på sin måte, men kanskje ikke slik man hadde forventet seg. For tiden ligger filmen på 54. plass på IMDb’s Bottom 100-liste.

Handlingen kan oppsummeres noe sånn: En vanlig amerikansk familie drar på ferie til en ikke så veldig idyllisk plass som heter Nilbog (der har vi Goblin baklengs, ja). De skulle holdt seg langt unna, for her er det nemlig en gjeng farlige Goblins som regjerer. Familien er selvsagt så dumme mellom ørene at det tar halve filmen før de skjønner hva Nilbog blir baklengs, så her har de seg selv å takke. Disse goblinene forgifter nemlig mennesker med en slags grønn gift som gjør at menneskene forvandles til grønnsak, som goblinene deretter spiser opp. Vegetarmonstre? Ok, den var ny. Minstegutten i familien, Joshua, er helt klar over hva som egentlig skjer i denne byen da han har hatt flere samtaler med sin avdøde bestefar som har gitt klar beskjed til barnebarnet sitt om å advare familien om å dra til byen. De tror selvsagt ikke på ham, og stakkars Joshua må gjøre hva han kan for at familien ikke skal ha i seg noe av denne grønne giften. Bedre blir det ikke da middagen hvor denne giften  er sprøytet på allerede er servert på bordet da familien entrer huset de leier i Nilbog. Så hva gjør stakkars Joshua for at familien hans ikke skal spise det? Jo, bestefaren til Joshua stopper ut familien i 30 sekunder slik at han kan stille seg på bordet og tisse over all maten. Ja, seriøst. Foreldrene blir selvsagt rasende og all snakket om at det befinner seg Goblins i byen som Joshuas’ avdøde bestefar har sagt, gjør saken mindre bedre. Ved byen bor også den onde heksen Creedence Leonore Gielgud (Deborah Reed) som har en  tilknytning til disse Goblinene og som står bak denne grønne giften.

Jeg har ledd meg igjennom dette tidløse mesterveket hele tre ganger nå, kan fremdeles ikke fatte hvor seriøst dårlig den egentlig er, eller at det i det hele tatt eksisterer en så dårlig film. Joda, vi har jo alltid «Manos The Hands of Fate», men vi snakker tross alt ikke om en hjemmelaget  film her, selv om det virker sånn. Alt i denne filmen stinker så grassalt at man nesten kan se stinkrøyken ese ut av høytalerne og forpeste hele stuen. Dialoger, effekter og skuespillet er tre kapitler for seg selv. Kostymene til disse Goblinene er noe av det verste, billigste og det mest gjennomskuelige håndtverket noensinne som likner på noe man kunne snappet opp på den billigste halloween-sjappa for et par kroner. Og skuespillet må man se selv for å tro. Jeg kan spesielt peke ut Deborah Reed som spiller heksen Creedence Leonore Gielgud som overgår absolutt alt jeg har sett av hysterisk overspill. Det er så latterlig , ubegripelig elendig at dama strengt tatt skulle fått en pris for «innsatsen» sin, og det er hun som er det morsomste med hele filmen. Av naturlige årsaker ble dette den første og siste filmen hun spilte i. Skuespiller Darren Ewing må også nevnes som blir et hjelpesløst vitne da ei hysterisk, forskremt blondine, som han heller hadde håpet å havne i sengs sammen med, blir forvandlet til grønnsak og spist opp av Goblinene da han tar den klassiske og udødelige replikken: «They’re eating her… and then they’re going to eat me… OH MY GOOOOOOOOOOOOOOOD!» Han ble ikke akkurat Oscarnominert her, men denne replikken ble med tiden så kjent at den har blitt en høydare på YouTube i samme gate som den berømte «Garbage Day»-sekvensen fra «Silent Night Deadly Night Part II». Fint er det at Darren Ewing er en mann med masse selvironi som også i ettertid har parodiert seg selv med denne replikken. Men det er originalen som utvilsomt er morsomst da dette er ment som seriøst skuespill.

I 2009 fikk også filmen dokumentaren «Best Worst Movie», skrevet og regissert av skuespiller Michael Stephenson, hvor flere av skuespillerne ble samlet til en reunion for å dele sine fantastiske minner fra filminnspillingen. Å anbefale denne filmen hadde kanskje vært pur ondskap da dette er en film man aldri glemmer og klorer seg fast til minnet til evig tid som en illeluktende cyste. Men for de som gjerne setter pris på en so-bad-it’s-good-film er dette toppen av den mugne kransekaka og verdt en titt. Filmen fikk utrolig nok også en oppfølger allerede på samme år, regissert av Joe D’Amato og Fabrizio Laurenti. I likhet med denne er den en uoffisiell rip-off som ikke har noe med de forrige å gjøre.

• Regi: Claudio Fragasso
• Skuespillere: Michael Stephenson, George Hardy, Connie Young, Robert Ormsby, Deborah Reed, Jason Wright, Darren Ewing, Jason Steadman, David McConnell, Gary Carlson, Mike Hamill
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0105643/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle