…you won’t be coming home!

Søskenparet Angela og Ricky skal tilbringe sommeren på leiren Camp Arawak, et besøk som snart går ille for seg. Angela er stille og sjenert som ikke snakker eller kommuniserer med noen, helt til hun møter en av de hyggeligere guttene på sommerleiren og forelsker seg. En av leirens primadonnaer blir da sjalu på Angela da hun finner en gutt å kysse med og blir deretter leirens mobbeoffer. Samtidig begynner folk å utsettes for dødsulykker som likner mer på drap, men for å unngå dårlig presse for leiren, vil den stressa leirsjefen Mel at det skal publiseres som uhell. Men da disse dødsfallene bare fortsetter, innser Mel og resten av staben at det er en morder på frifot som tydeligvis ikke er så glad i de som befinner seg på leiren.

Og noe mer bør egentlig ikke sies om denne ukjente, lille slasheren fra 80-tallet. Dette er den type film man bør vite lite om på forhånd før man ser den, og har det lille ekstra som gjør at denne filmen skiller seg glatt ut fra de andre slasherne som spydde ut på sjangerens storhetstid. Dette er faktisk en svært overraskende skummel liten satan man aldri vil glemme, tro meg.

For å se på «Sleepaway Camp» med kritiske øyne, er det ikke alt som er på topp her. Regien til Robert Hiltzik, som også står for manuset, er litt i det anonyme laget, skuespillet er fra greit til amatørnivå, mens musikken ikke er det verste. Og man klarer selvsagt ikke å la være å humre av de forferdelige, utdaterte shortsene og klærne disse tenåringene sprader rundt med på leiren, som blir filmens store og ufrivillige comic relief. I sin helhet er filmen en ren middelmådig slasher og grei underholdning med svært kreative drapsscener med gode effekter, spesielt den med vepsebolet som er min favoritt. Filmen har likhetstrekkene til de fleste slasherne fra 80-tallet, deriblant «Friday the 13th» som kom tre år tidligere, men for at denne ikke havner rett i glemmeboken eller virker som en dårlig kopi av sine sjangerbrødre, har den en scene og en velplassert twist som er såpass hårreisende creepy at den er verdt filmen alene. Undertegnede hadde faktisk problemer å sove flere netter etter første møte, noe som skal veldig mye til, og etter flere gjensyn går det like kaldt nedover ryggen min når klimakset inntreffer. Jeg blir nesten fristet til å gi filmen en soleklar tier bare på grunn av slutten, men skal man dømme ved å se helheten, blir det en fin syver. Er du ute etter en underholdende og skummel slasher, så sjekk ut denne!

• Regi: Robert Hiltzik
• Skuespillere: Felissa Rose, Jonathan Tiersten, Karen Fields, Christopher Collet, Mike Kellin, Katherine Kamhi
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0086320/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle