Søskenparet Ami og Yu bor alene da faren deres begikk selvmord etter å ha blitt falskt anklaget for mord, og Ami har tatt vare på lillebroren siden da. Og livet ser ut til å gå fint på skinner for søskenparet, helt til den dagen da livet til Ami blir helt snudd på hodet da lillebroren Yu blir brutalt drept av en klan han skylder en høy pengesum han ikke kan betale. Sjefen for denne klanen viser seg også å være en arving av en ondsinnet ninja-Yakuza, som man ikke skal kødde for mye med. Det får også Ami erfare som blir fanget av denne klanen og får fingrene kappet av og deretter den ene armen. Hun klarer å rømme, men ettersom hun ikke har noe å komme tilbake til, finner hun en feit maskingunner som hun bruker til protese på den ene armen sin, og gjør seg klar for sin blodige hevn.
«The Machine Girl» kan beskrives som den japanske utgaven av Grindhouse og «Planet Terror» som kom året før da likhetstrekkene er klare helt fra coveret av. Inspirasjonen til Ami-karakteren oser geværbeinte Sherry i Rose McGowan’s skikkelse fra nevnte film på lang vei, og filmen er laget som en B-film som overhodet ikke skal tas et sekund seriøst. Men resultatet er ikke på lik høyde med sine inspirasjonskilder.
Filmens åpningsekvens setter allerede på plass filmens standard, med over-the-top effekter som skriker tegneseriepreg på lang vei med blod som spruter så overdrevent mye at det blir tåpelig, og slåssescener som overhodet ikke ser realistiske ut der lydeffektene er tydelig lagt på som ikke balanserer med verken spark eller slag. Og klæsjer man på litt cheesy CGI-effekter, har man den endelige prikken over i’en, og det allerede ti minutter i spilletiden. Men flere spennende og kule valg av kameravinkler trekker opp, som da den enorme maskingunneren til Ami kommer frem som vil få frem testosteronnivået til de fleste da patronene spruter vilt i alle ender. Klarer man å akseptere dette, har man en komplett hjernedød, tøysete og underholdende filmopplevese i vente.
Logikk og realisme er to ting man skal glemme her, og som japanske splattere flest, dras det langt ut. Selv om filmen har hentet sin dose inspirasjoner, har også regissør og manusforfatter Noboru Iguchi funnet frem et par originale og friske ideer, som for eksempel den fantastiske BH-drillen som bare en japse kunne ha funnet på. Skuespillet er egentlig bare meningsløst å nevne da det er volden og tøyseriet som skyggelegger det meste, men det er selvfølgelig masse hysteriskt overspill. Dessverre begynner det å rett og slett bli litt for mye av det gode etter filmens midtparti da det ikke er et eneste pusterom, og sluttpartiet er såpass hysterisk med dårlige-morsomme actionscener snublende etter seg at det blir slitsomt, med mindre man har ADHD. Et annet minus er at filmen prøver til tider altforfor hardt å være B-film, noe som senker ned sjarmen drastisk. «The Machine Girl» ender opp som en over middelmådig opplevelse, men har likevel sine artige stunder som gjør at den smått kan anbefales. Bare senk ned forventningene noen hakk og sett igjen hjernen din på hattehyllen.
- Regi: Noboru Iguchi
- Skuespillere: Minase Yashiro, Asami, Kentarô Shimazu, Honoka, Nobuhiro Nishihara, Yûya Ishikawa
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1050160/
- Originaltittel: Kataude mashin gâru
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
