Hi, I’m Chucky! Wanna play?

Filmen innledes med at den beryktede seriemorderen Charles Lee Ray (Brad Dourif) jaktes på av politiet en kveld i storbyen. Han bryter seg inn i en leketøybutikk hvor han prøver å gjemme seg, men blir møtt av politiet med et skudd i kjøttet. Men Charles gir seg ikke så lett. Like før han dør finner han en dukke som han overfører sjelen sin til ved hjelp av Voodoo. I løpet av ritualet samler en stormsky seg over butikken hvor lynet inntreffer og sprenger hele butikken til grus. Dukken som Charles overførte sjelen sin i overlever eksplosjonen og blir plukket opp av en uteligger rett utenfor. Deretter blir vi introdusert for alenemoren Karen (Catherine Hicks) som sliter med å finne en bursdagspresang til sønnen sin Andy (Alex Vincent). Det eneste han ønsker seg er en Good Guy-dukke som er det største på leketøyfronten for tiden, men problemet er at en slik dukke er like dyrt som et Nintendo-spill. Istedenfor finner hun uteliggeren som fant den overlevende dukka etter eksplosjonen som desperat kjøper den for en billigere penge, helt uten å vite hvem som egentlig befinner seg bak plastikken. Som småbarn flest blir Alex overlykkelig av å endelig eie en Good Guy som etterhvert blir kalt Chucky, men kort tid etter presenterer dukka seg som Charles Lee Ray for Alex, og stikker deretter av til mannen som lærte ham hvordan sjelen kunne overføres til en annen kropp. Dess lenger sjelen til Charles er i dukken, jo fortere blir han mer menneskelig, men har ingen planer om å leve resten av livet i Chucky. Før Charles gir voodoomannen en vond død blir han fortalt at den eneste han kan føre sjelen videre til er den første han avslørte seg for. Det er på tide å gå tilbake og finne unge Alex så fort som F og ingen bør komme i Chucky’s vei.

Ved første øyekast kan «Child’s Play» virke som en cheesy og useriøs tøysefilm fra  det happy 80-tallet, men dette er en klassiker som har holdt seg godt opp igjennom de mange år. Dukker som våknes til live og dreper folk høres kanskje ikke så fryktelig skummelt og originalt ut, men dette var første i rekken som fikk fire oppfølgere og rip-offen «Dolly Dearest» noen år etter den første. Jeg husker å ha sett filmen på en lurvete VHS-kassett leid fra den loka videosjappa på 90-tallet, og hadde ærlig talt ikke store forhåpninger til gjensynet etter å ha sett mye siden den gang og blitt langt mer herdet til sjangeren siden jeg var en kvisete fjortis. Men resultatet er fremdeles en god og underholdende skrekkfilm.

Det er Tom Holland som står regien, som også er kjent for «Fright Night», «Thinner», manuset til «Psycho II», «Masters of Horror», og dette er hans beste film. Han gjør en god jobb med det meste av det tekniske og har mange stilige kameraføringer hvor vi ser vinkelen fra Chucky’s perspektiv som hever opp spenningskurven på flere scener. Men er du ute etter blood ‘n’ gore, må jeg skuffe da filmen fokuserer langt mer på etterforsking, stemning og en mer seriøs tone, som fungerer svært bra, og stemningsfull musikk av Joe Renzetti gjør seg også. At Brad Dourif også har stemmen til dukka er også et av de sterkeste kortene som gjør en glimrende jobb med å få frem ondskapen i Chucky med sin sadistiske latter og tildels minneverdige replikker.  Dukkebevegelsene er også godt utført med  utrykksfulle miner da Chucky er på sitt ondeste. Ungutten Alex Vincent må også nevnes som spiller rollen sin med bra troverdighet fra en småforvirret og dukkeglad unge til et forskremt, hjelpesløst vrak som ender opp på psykiatrisk (nei, slapp av, jeg spoilet ikke noe).

Er det noe å syte på her så er det hvordan historien starter. Det blir for mye teskje i munnen da det hele starter med at vi ser denne Charles Lee Ray overføre sjelen og ondskapen sin i Chucky før han trekker sitt siste pust. Det skaper ikke mye rom for overraskelser og twister da vi allerede vet hvorfor dukka er ond og levende, og hvorfor Andy til stadighet sier «Chucky did it». Man kunne sitte med inntrykk av at Andy egentlig er riv ruskende gal med en fantasi som har gått ut av proporsjoner og tror at dukka lever, men kun i hans egen fantasi. Du skjønner? Det blir litt for forutsigbart og trekker litt ned på spenningskurven. Men for all del, jeg hadde det moro under dette gjensynet og kan trygt anbefale den videre til de som fremdeles ikke har sett denne. Filmen er svært original for sin tid med god popcornunderholdning fra start til slutt. En nyinnspilling er også på trappene som skal stå klart til 2010 med regi av Don Mancini, som også skrev manuset til denne og regisserte to av oppfølgerne, og ryktene sier at Brad Dourif atter en gang skal stå for Chucky-stemmen. Kan bli moro, kan bli tragisk. Bare ikke kom med en CGI-Chucky, vær så snill …

• Regi: Tom Holland
• Skuespillere: Catherine Hicks, Chris Sarandon, Alex Vincent, Brad Dourif, Dinah Manoff, Tommy Swerdlow, Jack Colvin, Neil Giuntoli, Juan Ramírez, Alan Wilder, Richard Baird, Raymond Oliver, Aaron Osborne
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0094862/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle