Hvis æ finn hu dær fjordhæksa…så ska æ skyt fitthåra av ho!

Vi befinner oss langt oppi nord på et område som neppe er merket på kartet. Saken her er at fiskeren Kurt Josef Wagle (Stig Frode Henriksen) savner sin homofile sønn Tordenskjold som visstnok har forsvunnet inn i skogen over den beryktede melkeelva. Den lokale legenden sier at en ond heks bor på andre siden av den elva som suger sjelen av de som måtte komme i nærheten av hennes territorium. For å starte jakten på sønnen sin og bevise heksens eksistens samler Kurt opp noen lokale innbyggere: den tilbakestående romkameraten sin, lensmannen, en pedofil lærer, et medium og en degos som har ansvaret for å dokumentere hele turen med kamera. Ettter de har satt beina til skogs og krysset melkeelva tar det ikke lange tiden før de finner sønnen til Kurt i et telt hvor han har en het omgang med kjæresten sin. Ikke slik de hadde sett for seg, men på turen hjemover begynner skumle ting å skje. De går konstant i sirkel, hører barnestemmer rundt omkring i natten (til pedofilens store fornøyelse, selvsagt), hører morbide latterskrik som viser seg å være heksen. Sønnen forsvinner på nytt og Kurt Josef setter sin jakt for å få fakket heksen en gang for alle.

Her har vi «endelig» norges egen helparodi på «Blair Witch», en film som allerede fikk et par hundre parodier før filmen nesten rakk å innta kinosalene tilbake i 1999. Har du sett «Blair Witch» vet du nøyaktig hva du har i vente. Parodi er en sjanger jeg vanligvis ikke klarer, men jeg må innrømme at jeg lo en del av vitsene her. Det er masse kuk og fitte-prat krydret med litt bæsjehumor, rasisthumor, knullehumor og sjikane av homofili mens denne turen foregår med håndholdte og skranglete dokumentarkameraføring. Noe blir så dumt at man ikke klarer å unngå å rikke på smilebåndet, som å nevne da en av dem tråkker på en stor spiker og snurrer bandasje rundt foten med støvelen på. Man skjønner raskt at det er en svært inkompetent gjeng vi har med å gjøre og en film man ikke skal ta et spor seriøst.  En positiv sak er at humoren er begrenset slik at det aldri blir slitsomt, noe jeg fryktet mest etter å ha sett traileren.

Tommy Wirkola står for regi mens manuset er skrevet sammen med kompanjongen Stig Frode Henriksen. Etter suksessen med  fjorårets «Død Snø» blir selvsagt forventingene deretter, men de kan du skyve langt, langt vekk. Dette er ingen spesielt god eller minneverdig film. Lett, hjernedød  og tøysete underholdning som tar seg best ut på TV-skjermen under noen innabords enn på kino med en stiv billettpris på 130 kroner. Etter kommentar fra en av produsentene (Kjetil, i kommentarfeltet under) fikk jeg vite at luktekortet ikke skal gjøre billettprisen dyrere. Etter å ha sjekket med SF Stavanger Kino (hvor jeg og min samboer så filmen), har filmen nå vanlig billettpris til 90 kroner. Hvorfor det kostet 130 kroner da jeg så den aner jeg ikke, for det var ikke på premieren heller. Men uansett: takk til Kjetil for informasjon, og anmeldelsen er nå oppdatert.

• Regi: Tommy Wirkola
• Skuespillere: Stig Frode Henriksen, Kristoffer Joner, Martin Hykkerud, Jeppe Laursen, Cecilie A. Mosli, Bjørn Sundquist
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1608776/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle