Does that mean we‘re not on telly any more?
Stedet er England og vi befinner oss i Big Brother-huset hvor en gjeng egoer og ufordragelige «realitystjerner» oppholder seg. Godt isolert fra omverdenen aner de lite om at en zombieakopalypse utvikler seg utenfor. Zombiene stormer inn i studioet hvor en kvinne fra staben klarer å stenge seg inne hos de uvitende deltagerne i selve Big Brother-huset. Men bedre går det ikke når deltakerne overhodet ikke biter på og tror at det hele er et stunt og en del av showet for å skremme dem. De får snart se at det overhodet ikke er fleip.
Denne BAFTA-nominerte TV-serien på fem episoder fra england har det meste en zombierull skal ha, og var over all forventning med tanke på hvor ukjent den er, spesielt her til lands. Men man skal ikke se bort ifra at det kan bli andre boller da nyinnspillingen fra USA annonseres og får samme virkning som den nymoderne klassikeren «[Rec]» fra spania. Vi alle vet jo at det vil skje før eller senere.
Folkene bak «Dead Set» har tydeligvis hentet sin inspirasjon fra George Romero’s tidligere zombietrilogi Night, Dawn og Day med sine klaustrofobiske stemninger, intense konflikter mellom de levende for å overleve og sterke samfunnskritikker som her peker mot den kyniske og forhatte reality-TV-kulturen vi er blitt oversvømt med i de siste ti årene. Her er det hva som skjer med reality stjerner da de møter den «virkelige virkeligheten», og det så det svir. Menneskets ekshibisjonistiske behov for å bli sett og hørt i uansett omstendigheter er så tatt på kornet her at man ikke ungår et sarkatisk flir eller to. En av mine favorittøyeblikk (uten å spoile for mye) er når disse deltagerne ikke klarer å innse alvoret utenfor og ei trasig blondine med luft imellom ørene utbryter: Does that mean we‘re not on telly any more? Jeg tviler ikke et sekund at dette kunne kommet fra en deltagers munn dersom tredje verdenskrig plutselig utbrøt. Tv-skjermen skal man alltid være på, uansett hva.
Karakterene her, og ikke minst produsenten av Big Brother-showet som etterhvert viser seg å være filmens «capt. Rhodes» med sitt maktsyke og ustabile sinn, er så forkastelige at man heier på zombiene fra første stund, men det er tydeligvis også noe av intensjonen med hele serien. Her er det bare å heie og hate. Det hele er også gjort med en herlig sort humor som sitter som hånden i hansken at det er bare å kose seg igjennom de fem episodene som raser avgårde før man har rukket å hente den andre øllen. Rollelisten er lang hvor vi blir godt kjent med karakterene på godt og vondt. Ellers er det meste på topp her når det gjelder håndlagde effekter (uten noe som helst CGI-bruk), zombiesminking, og er underholdning på topp nivå som viser at det fremdeles er mulig å lage en frisk zombiefilm med en original vri som funker. De som også liker det blodig vil også få glede av denne da den overhodet ikke sparer på godsakene med en spilletid på 141 minutter som ikke føles et minutt for langt . «Dead Set» kan lett skaffes hos play.com. Dersom du aksepterer zombier som løper er denne absolutt verdt en kikk.
- Regi: Yann Demange
- Skuespillere: Chizzy Akudolu, Shelley Conn, Raj Ghatak, Jennifer Aries, Cavan Clerkin, Drew Edwards, Elyes Gabel, Krishnan Guru-Murthy, Madra Ihegborow, Maxi Moffatt, Rachel Ogilvy, Jaime Winstone, Kyle Summercorn
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1285482/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
