// du leser ...

Filmanmeldelser

Shock Waves (1977)

En vennegjeng er på båttur. Det hele går fint for seg til da de klarer å forlise på en øy som ved første øyekast ser folketomt ut. Etter litt gåtur på øya finner de en stor villa hvor SS Kommandøren (Peter Cushing) har lagt seg i eksil. Han liker fint lite at de er på øya da det tidligere nazi-mannskapet hans fra andre verdenskrig har blitt forvandlet til zombier og holder til i et synket skip ved øya. Da zombiene lukter friskt menneskekjøtt fra overflaten, innvanderer de øya for å gjøre situasjonen for vennegjengen mer vanskelig.

Når det sagt virker jo dette svært lovende med et plott som kan virke interessant og et kult cover som sier oss at dette blir skikkelig helaftens nazi-zombie-fest uten like. Hell Yeah!

Men trøste og bære min hatt, så smertelig feil kan man altså ta. For her er det bare å skippe festen med det samme og heller gå rett over på nachspeielet.

Dette må jo være en av de tammeste zombiefilmene noen sinne. Ikke bare tam, men også drepende kjedelig med null fremdrift og underholdningsverdi. Da filmen hadde nådd spilltiden på hele femti minutter med nazizombiene som episk stiger opp av vannet, så skrek jeg inni meg: Ja, endelig tid for zombieaction etter denne eviglange ventetiden! Men, nei, her får man ikke noe igjen for tålmodigheten etter en skikkelig langtrukken oppbygging. For det første ser ikke zombiene ut som zombier overhodet. De ser ut som helt vanlige folk i naziklær med soriasis i trynet eller liknende, men milevis fra zombier. Selv zombiesminkingen i den ultralavbudsjettfilem «Redneck Zombies» er mer realistisk enn dette. Det er null innlevelse og entusiasme på zombieskuespillerne som går som helt vanlige mennesker med et ansikt som tydelig forteller at de overhodet ikke har lyst til å være med i denne filmen. Det mest skuffende og ikke minst tristeste er at det  ikke er en eneste bloddråpe å se her, hvis vi skal se bort fra scenen hvor en kar stikker seg på kråkebolle. Her er det ingen gore, ingen lemlestelser, ingen tarmskylling, ingen biting, ingen avkapping av hoder, ikke så mye som et lite skrubbsår engang. Heller ingen pupper, hvis du lurte på det, og noe klimaks kan du også bare glemme. Det er ikke mye zombiefølelse å få her. Det blir som å se en vampyrfilm uten vampyrer, eller en pornofilm uten porno.

Filmen har de mest elendige, ukreative og effektløse drapscenene man kan se i en zombiefilm. Som sagt er filmen helt blottet for blod, så hva gjør zombiene med sine ofre her da? Jo, de dytter de vekk, drukner de, og drukner de enda litt mer. Nei, jeg kødder ikke. Dette er et hån mot alle som liker zombiefilmer. «Shock Waves» er såpass ubegripelig tannløs og mager rundt beina at Resident Evil-filmen blir rene Braindead i forskjell til dette. Filmen er så tam at den kunne gått som en miniserie på Sesam Stasjon.  At Hammerkjenningen Peter Cushing har en rolle løfter ikke filmen en millimeter da han ikke har mye å spille med. Skikkelig bomtur og bortkastet tid for en ellers så god  og karismatisk skuespiller.

Det er Ken Wiederhorn som står for regien, mannen som ga oss den lille 80-talls-perlen «Return of The Living Dead Part II», som også tiltrakk meg denne filmen. Jeg tenkte det skulle bli interresant å se hva han fikk til i sine litt yngre dager, men her virker det som om mannen halvsov under hele innspillingen. Snakk om å kaste bort et kult konsept på zombiefilm på absolutt ingenting, og hvorfor det flotte DVD-selskapet Blue Underground gadd å gi ut dette slappe sarvet, er utenfor min fattegrense. Men med en rating på 5.6 på imdB  med en haug positive kommentarer, har filmen tydelig sin lille fanskare der ute. Nostalgi, kanskje? Whatever. Dette er ikke noe å kaste bort pengene på. Det eneste shocking med Shock Waves er hvor sjokkerende dårlig  og eviglangt dryg den er som ikke gir zombiefansen noe som helst. Ikke så dårlig at det blir bra heller, langt der ifra. Nei, styr langt, langt unna dette bedritne makkverket.

——————————————————————————————————————————————————————————————-
Neste innlegg: FeardotCom (2002) Forrige innlegg: Dennis Hopper 1936 – 2010

Kommentarer

0 kommentarer til “Shock Waves (1977)”

Skriv en kommentar