Så skulle det ta hele 11 år før vi fikk en severdig «Predator»-film etter de glatte, muskelløse og forglemmelige «Alien vs. Predator»-tullballet på 2000-tallet. Etter «AVPR: Aliens vs. Predator – Requiem» i 2007 trodde de fleste at nå var det game over. Men så kommer Robert Rodriguez med sitt anti-Hollywood Troublemaker Studios og setter endelig filmserien på beina igjen med ungarskamerikanske Nimród Antal i regissørstolen og Predatorene  i sitt rette element; i det grønne jungelhelvetet. Resultatet er langt ifra noen klassiker, men utvilsomt en stor oppløftning i den ellers rotete filmserien, og en severdig film med godkjent testosteronaction og en del nostalgi til.

En gruppe mennesker, noen elitesoldater, en lege og en taus samurai-japse befinner seg i jungelen som snart viser seg å være en jungelplanet, langt vekk fra vår egen. Alle disse menneskene har våknet i fritt fall med en fallskjerm festet til ryggen og rukket og utløse den før de har truffet bakken, og de er ikke de første. Hvem, hva og hvorfor blir selvsagt de store spørsmålene, men så snart de utforsker jungelen innser de at de er brikker midt i en jaktspill styrt av store, stygge beist man etterhvert kaller for Predatorer. Her gjelder det bare å løpe og gjemme seg før man blir lemlestet i øst og vest eller skutt i fillebiter.

«Predators» byr ikke på de store overraskelsene. Vi får klar beskjed i begynnelsen at de befinner seg på en annen planet som ødelegger en del av spenningskurven, men igjen får vi sprek regi, godkjente effekter og solid actionmoro. Etter å ha lidd meg igjennom Nimród Antal’s forferdelige «Vacancy» fra 2007 var ikke forventningene akkurat skyhøye, men han har tydeligvis lært en håndfull triks siden dengang og har utviklet et langt mer engasjerende filmspråk med glimtet i øyet.  Stor applaus til det! At Robert Rodriguez, som her jobber som produsent, også har hatt en finger med i regien som vet å håndtere slike blodige morofilmer, skal man ikke se bort ifra.

I fronten møter vi Adrien Brody, som kjent en dyktig skuespiller, men rollen hans her blir litt anonym. Her er det ikke karakterutvikling som er det viktigste, men å vise så mye muskler og testosteron som mulig. I denne type filmer er det godkjent. I mannegjengen møter vi den eneste kvinnen Isabelle, en annen hardbarket elitesoldat som ikke lar seg pelle på nesa, spilt av Alice Braga. Mannfolka må jo ha noe pent å se på imellom jungelinfernoen. Vi møter også Danny Trejo i en mindre rolle. Resten av rollelisten er mer forglemmelige.

Filmens visuelle del er detaljrikt og kontrastfylt gjennomført med en grim stemning hele veien igjennom. Saftig rundt beina er den også som får «Alien Vs. Predator» til å fremstå som en barnefilm i forskjell (men akkurat det skal heller ikke så mye til). Det meste her flyter bra med heftig kameraarbeid og eksplosive actionscener som både er fryd for øyet og øre, men mister fokusen mot finalen som blir for rotete med et slapt klimaks. Der fungerte slutten ti ganger bedre i 1987-versjonen.

Oppsummert er denne likevel et velkomment nummer i «Predator»-serien som vil tilfredstille fansen som setter pris på god gammeldags monsteraction krydret med flere bøtter med blod og gørr. Ikke noen fremtidig klassiker altså, men hjernedød moro all the way.

• Regi: Nimród Antal
• Skuespillere: Adrien Brody, Topher Grace, Alice Braga, Walton Goggins, Oleg Taktarov, Laurence Fishburne, Danny Trejo, Louis Ozawa Changchien, Mahershalalhashbaz Ali, Carey Jones, Brian Steele, Derek Mears
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1424381/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle