Det var en gang en middelaldrende mann ved navn Fred Krueger som bodde i en liten by kalt Springwood i Ohio. Han hadde jobb som gartner i en barneskole og var attpåtil en pedofil som ikke klarte å holde fingrene av småpodene. De kom ofte hjem med stygge kloremerker på ryggen som til slutt fikk foreldrenes mistanke over til denne Fred. En kveld bestemte foreldrene seg for å samle seg og jage Fred til et nedlagt industriområde for å brenne ham levende. Flere år etter, med et forbrent utseende, er han tilbake i spøkelsesform med sin kjente knivhanske for å hevne seg på alle tenåringsbarna i deres drømmer. Den som får slite mest er den unge Nancy som gjerne vil finne ut hvem denne mystiske, forbrente mannen er som alle drømmer om.
Her har vi altså nyinnspillingen av «A Nightmare on Elm Street». Borte er Wes Craven, borte er Robert Englund. Så hva er det vi får isteden? Si hallo til Jackie Earle Haley som vår mann Freddy Krueger, den ukjente musikkvideoregissøren Samuel Bayer i registolen imens Michael Bay står for produsent. Og resultatet er slettes ikke bra.
Jackie Earle Haley vs Robert Englund
Det tok ikke lange tiden før jeg satt med nøyaktig samme følelse som under visningen av nyinnspillingen av «Black Christmas» fra 2006. Denne fjernet absolutt alt som gjorde originalen så fordømt bra og erstattet det med en komplett rotete og uengasjerende historie med null slagkraft, stemning og kjøtt på bena som ikke henger på grep. Mye her er så malplassert og surrete kokt sammen at man sitter med følelsen av at manuset ble rablet ned på en skikkelig blå søndagskveld. Persongalleri som man ikke får noen tid til å bli kjent med, består kun av bleke og karakterløse pappfigurer som man ikke bryr seg en døyt om. Vi blir ikke kjent med noen som helst og karakterene er så rotete presentert her at jeg datt av før filmen hadde kommet midtveis. Vår hoved-protagonist, Nancy, er her spilt av en haltende og totalt umotivert Rooney Mara som ser ut til å holde på å kjede seg til døde i rollen sin. Og Jackie Earle Haley som Freddy? Nei takk. Jeg skal ikke kalle mannen for noen dårlig skuespiller, for det er han ikke, men han når ikke engang opp til Englunds ankler. For hvem på denne planeten kan vel egentlig det? Her blir det kun en sjelløs etterlikning da Haley verken har stemmen, karismaen eller de karakteristiske trekkene som gjorde Freddy til Englunds egen karakter som han selv klarte å forsvinne rett inn i uten sminken, og likevel var creepy som fanden. Og angående sminken hans her…han ser jo ut som en svidd hot-dog. Latterlig.
Michael Bay – en av tidenes verste produsenter
Samuel Bayer står som nevnt for regien imens to talentløse manusforfattere er ansvarlig for historien som hvem som helst kunne ha gjort bedre. Her er ikke Freddy noen gal og kaldblodig barnemorder, men en pedofil som ikke har drept noen som helst, som om vi skal få en viss sympati for karakteren. Det funker svært lite bra når vi har blitt foret opp i hele åtte filmer at han kidnappet alle barna i Springwood og drepte de. Nivået er så hårreisende lavt, tannløst, tamt og glattpolert i hver eneste kant at man rett og slett blir kvalm. Navnet til produsent Michael Bay, en av Hollywoods mest kyniske møkkamenn som tydeligvis godter seg med å tjene sine dollars ved å ødelegge hver eneste skrekk-klassiker der ute, er klint over hele produksjonen. Og har man sett den like tragiske nyinnspillingen av «Friday the 13th», har man allerede sett denne. Samuel Bayer gjør heller ikke noe som helst for å gjøre denne filmen seerverdig og burde holde seg til musikkvideoer. Filmen har sine referanser til originalen med Freddy-regla og temamelodien her og der, men uten at det trekker særlig opp. Dette er rett og slett drepende kjedelig hvor man nesten blir litt imponert over hvordan man kan gjøre en så ikonisk skrekkfigur som Freddy Krueger så uinteressant og forglemmelig. De spekulative og groteske over-the-top drapscenene fra originalen med blant annet en ung Johhny Depp som blir sugd ned i senga hvor alt blodet hans fosser ut opp til taket, en scene som forøvrig satt seg rett i hornhinnen og tok pusten til de fleste, kan man selvfølgelig bare glemme her. For her kjøres det safe og forsiktig med den fæle PG 13-ratingen hvor alt skal være så utvannet til de grader slik at filmen skal gli rett inn i kinosalen. Det alene sier jo det meste.
«A Nightmare on Elm Street» anno 2010 ble ikke satt opp på kinoer i Norge, og det er like greit, for dette er ikke noe å kaste bort tiden sin på. Poenget med nyinnspilling er jo å forbedre, men det kommer Hollywood aldri til å registrere inn i nøtta si. Dette er kun en fornærmelse mot oss som vokste opp med den originale Freddy på 80- og 90-tall og burde bli forbigått i all stillhet. Nei, gjør deg selv en real tjeneste og heller ta en fuktig maraton med de gode gamle som fremdeles røsker like bra i dag som de gjorde dengang.
- Regi: Samuerl Bayer
- Skuespillere: Jackie Earle Haley, Kyle Gallner, Rooney Mara, Katie Cassidy, Thomas Dekker, Kellan Lutz, Clancy Brown, Connie Britton, Lia D. Mortensen
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1179056/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
- Denne anmeldelsen er også publisert på skrekkfilm.com
