Hva skal man si om en film hvor Gud er blitt myrdet og jorda er blitt til en grå og livløs underverden der Gud’s energi er blitt frigjort og forvandlet alle mennesker til profeter og guddommelige? Vel, resultatet er en kompromissløs art-house-grøsser der tre kappekledde kvinner skal bestige et digert industribygg hvor Gud’s morder skal befinne seg, og gjøre kål på ham/hun/eller hva det måtte være. Mange har prøvd å komme på toppen for å ta denne morderen, men problemet er at dess lenger oppe man kommer, eldes man ti gange raskere til man blir så svak at man like gjerne kunne prøvd å bestige disse trappene i sin livs verste bakrus. Og hvis ikke det var nok ender man å rive ut øyeeplene med sine egne hender. Ikke en lett sak, med andre ord.

Dette er den kanadiske undergrunnsregissøren Karim Hussain’s andre langfilm etter tre kortfilmer og den hissige debutfilmen «Subconscious Cruelty» i 1999. Hussain er av mange blitt regnet som den nye David Lynch og David Cronenberg, en ambisiøs ung mann som slettes ikke er redd for å gå sine egne veier, provosere og lage filmene sine på sin helt egne premisser langt unna det mainstreame. Slike holdninger står det jo respekt av, men om filmene hans er gode, er en annen sak. «Ascension» ble laget i 2002, men ble ikke sett av noen før den fikk sin distribusjon i 2009 da det danske selskapet Another World Entertainment plukket opp filmen og slapp den ut på markedet. Til dags dato har ingen turt å slippe den ut i USA.

Dette er ingen lett film å forholde seg til. Filmen varer i 103 minutter med en handling som spinner rundt tre kvinner som går sakte opp en bygning. Den ene er til og med høygravid som venter på at vannet skal gå hvert øyeblikk. I hver etasje tar de seg en sittepause hvor de serverer kvasifilosofiske dialoger som varer i en evighet. Og der har du hele filmen. Slik fortsetter det til de kommer til toppen. I lengden blir ikke dette så veldig engasjerende. Så hvis du liker gåing, trapper og kryptiske dialoger som setter langt mer spørsmål enn svar til det begynner å svi i hodet, så kan det hende at dette er en film du vil sette mer pris og engasjement på enn undertegnede. Dette er en svært særegen og blytung film, alt annet enn mainstream og slettes ingen film man setter på under et forschpeil, for å si det enkelt. Og selv om Karim Hussain har fått sin fanbase der ute, er det likevel et fåtall som virkelig vil like denne filmen.

Når det gjelder den visuelle delen, har filmen sine interresante øyeblikk. Karim Hussain som også står for kinematografien her, får frem en svært tung, kald og til tider en grusom stemning akkopagnert med et dystert lydspor igjennom hele filmen som er vanskelig å ikke like. Rent teknisk er det også stødig håndtverk bak som kompetent lyssetting og kreativt bruk av perspektiver og kameraføring. Men allerede etter de første ti minuttene understrekes det at denne filmen er slettes ikke laget for å underholde, men å få seeren til å tenke, gruble seg ihjel og til slutt komme opp med sin egen konklusjon.  Og mye tenking blir det da det sannelig ikke er lett å skjønne hva Karim Hussain ønsker å fortelle oss med «Ascension». Slikt materiale blir som regel hit and miss mens andre vil la seg engasjere, flere kjede seg til døde, og ramle av lasset etter de første tjue minuttene. Hos meg havner det midt imellom. Interessant å få sett, men ikke den enkleste filmen å anbefale.

• Regi: Karim Hussain
• Skuespillere: Marie-Josée Croze, Barbara Ulrich, Ilona Elkin
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0297745/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle