Det lykkelig gifte paret Ethel (Kathleen Quinlan) og Bob Carter (Ted Levine) feirer sin bryllupsdag med gjennomreise i USA med hele familien med sin bobil. Selv begge hundene og pippippen er med for å feire denne begivenheten som får en bråstans da de entrer ørkenen i New Mexico. Etter en bensinpåfyll på en røten og falleferdig bensinstasjon, blir de tipset av en fordrukken og tvilsom bestyrer å ta til venstre ved hovedveien noen kilometer fremme for å ta en snarvei ut av ørkenen. Aldri et godt tegn. Dessverre er de dumme nok til å høre på ham og får en spikermatte slengt ute på veien som foråsaker at de kræsjer og haverer på et område som neppe er merket på kartet. For å ikke panikke helt drar pappa Bob, eller «Big Bob» som han kalles, og svigersønnen Doug (Aaron Stanford) i hver sin retning for å få skaffe hjelp, men kun Doug kommer tilbake på kveldingen. De er selvsagt ikke alene i området, og det er bare sekunder før en gjeng muterte galninger stormer bobilen for å slakte hele familien.
Franskmannen Alexandre Aja gjorde seg bemerket verden over med den brutale og friske 70-talls-hyllesten «Haute tension» i 2003, et startskudd som skulle bli den nye bølgen av «French Extreme Horror» som herjet videre utover 2000-tallet. Wes Craven likte filmen såpass godt at han hyrte Aja og manusforfatter Grégory Levasseur (som skrev manuset til «Haute tension») for å lage nyinnspillingen til hans egen film «The Hills Have Eyes» med helt frie tøyler. Siden har Aja holdt seg i USA og forstsatt med nyinnspillinger med «Mirrors» og «Piranha», noe som er litt synd, men i motsetning til de bleke og tannløse nyinnspillingene til Platinum Dunes og Michael Bay, har han på rekordtid skapt et eget uttrykk og er ikke redd for å gi publikumet det lille ekstra som er i grenseland for hva som er akseptert å vise på kino. Og sånt må man jo like.
Når det kommer til plottet, følges det på originalen tett på med noen egne vri på slutten. At vi ikke får se Michael Berryman her, som gjorde seg ikonisk i originalen med sitt autentiske monster-ytre, er en skuffelse, men likevel er det en ganske intens film man får servert her. Plottet i seg selv er ikke i nærheten av nyskapende da denne oppskriften med en gjeng uskyldige og sivile folk som roter seg inn i ingenmannsland og blir terrorisert av en gjeng sadistiske galninger, er blitt en egen klisjè. Det er bare å se på filmer som «Wrong Turn» (2003), «Wolf Creek» (2005), «Severance» (2006), «Rovdyr» (2008), «Snarveien» (2009), også videre som kom på rekke og rad det siste tiåret som er så like at de kunne vært samme film. Derfor kunne dette blitt en ganske så forglemmelig utvannet og tam nyinnspilling som kunne sklidd rett i glemmeboken, men grunnen til at «The Hills Have Eyes» fungerer så bra er at Alexandre Aja er en jævlig god regissør og 110 % dedikert til en sjanger han har peiling på imens han spytter PG-13 rett i fleisen og gir horrorfansen det de vil ha, som andre pysete aktører i Hollywood ikke engang tør å tenke på. Derfor er det ekstra moro å se denne franskmannen tråkke enda lengre i hans siste film «Piranha», som også bør ses.
På den tekniske delen er det ikke noe å sette fingeren på. Regien er stilfull hele veien gjennom med spreke kameraføringer som krydrer bra på den fandenivoldske stemningen i et grusomt ørkenmiljø som gradvis bygger seg opp med gufne mutanter og skuespillet er habilt fra alle involverte. Slutten kan virke noe overheroisk med et musikkbruk som blir småkomisk og malplassert i forhold til resten, men som ren skrekkfilm i sin helhet, fungerer det utmerket og er en av de langt bedre nyinnspillingene som ellers spydde ut på 2000-tallet. Anbefaler også med samme å sjekke ut originalen til Wes Craven fra 1977 som heller ikke er så verst.
- Regi: Alexandre Aja
- Skuespillere: Aaron Stanford, Kathleen Quinlan, Vinessa Shaw, Emilie de Ravin, Dan Byrd, Tom Bower, Billy Drago, Robert Joy, Ted Levine
- IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0454841/
- Anmeldt av: Tom Richard Tokle
