Beskrivelse:

The Yankee Pedlar Inn er et traditionsrigt hotel, der efterhånden huser flere nullermænd end gæster. Efter hundrede års tro tjeneste skal dørene låses for sidste gang, og det gamle hotel skal pensioneres. Men den sidste aften skal vise sig at blive alt andet end rolig for de to ansatte, spøgelsesentusiasterne Luke og Claire, da de går på jagt efter genfærd i det forladte hotel… I The Innkeepers ses en tydelig inspiration fra 60’ernes gyser-klassikere som The Haunting, og med sin såkaldte ’slow burn’-stil tager Ti West sig god tid til at opbygge spænding og uhygge, så de velplacerede chokeffekter virker ekstra effektfulde, når de endelig indtræffer.

100% not real!

Det finnes en god del dokumentarserier som tar for seg etterforskning på det paranormale nå, av både gode og dårlige kvaliteter. «Ghost Hunters» er mulig på bunnen og skremmende nok en av de mest kjente og populære seriene innen feltet. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet, for denne serien fortjener knapt en omtale, oppmerksomhet eller i det hele tatt livets rett, men enkelte ting må man få ut av sitt bryst, og ettersom jeg allerede nevnte denne serien i omtalen av Ghost Adventures, here it goes:

De to karene Jason Hawes og Grant Wilson jobber opprinnelig sammen som rørleggere og bestemte seg for å jobbe som spøkelsesjegere (for å bruke det ordet) på nattestid, i noen tilfeller på dagtid, med deres firma kalt TAPS. Sammen med sin stadig voksende og rotete stab, reiser de rundt i USA og gjør undersøkelser av steder som skal være hjemsøkt, alt fra nedlagte sinnssykehus til private hjem. Men deres jobb er ikke å finne løsninger på å bli kvitt de paranormale plagene, men å heller motbevise at stedene er hjemsøkt. I 2004 hadde serien sin premiere på kanalen Syfy (som dengang het Sci Fi Channel) og har siden den gang holdt det gående gjennom åtte sesonger. Så langt er seks sesonger utgitt på DVD.

Og hva skal man si etter å ha så og si lidd seg gjennom den første sesongen? Vel, hvis disse karene er profesjonelle spøkelsesjegere så er jeg en rosa elefant med vinger og platåsko som kjører isbil i Sør-Afrika.  Det som gjør at denne serien havner rett i søppelbøtta er det faktum at Jason Hawes og Grant Wilson overhodet ikke har en eneste snøring på hva de driver med, hverken de eller staben. Episodene er så amatørmessig og rotete satt sammen at det er vanskelig å beskrive det med ord. Det er null engasjement i det TAPS gjør og deres konklusjoner er så borte i natta at det er åpent for enhver kritikk. Hver episode starter med at de får et oppdrag å dra til en eller annen plass og gjøre det som knapt kan kalles for undersøkelser. De kommer like uforberedt hver gang med sur mine som om de er tvunget til å lage denne serien, tar seg null tid til å bli kjent med stedene de skal etterforske, setter kjapt opp noen statiske kameraer med nattvisjon, venter på at en orb tilfeldigvis skal dukke opp, sier seg fornøyd med det og raser i hast hjem igjen. Det er hverken noen oppbygging eller midtpart, eller noe som helst dybde og stemning. Man sitter selvsagt og håper på at det kanskje tar seg opp etter noen episoder, men alle episodene er dønn like slappe, forglemmelige, rotete,  stemningsløse og grisekjedelige. For å krydre opp episodene litt får vi et innblikk i deres vanlige dagjobb som rørleggere. I en episode bestemmer TAPS seg for å avbryte etterforskningen og arrangere grillfest. I en annen episode får vi se at TAPS står i en eviglang kø for å kjøpe seg litt gatekjøkkenmat. Slike urelevante ting for å fylle opp episodene som hører hjemme på ekstramaterialet. Og nei, det er en grunn til at jeg ikke har giddet å se på det opprinnelige ekstramaterialet.

Skylden for dette grøtete røret av en serie må settes på sjefen for TAPS, Jason Hawes og Grant Wilson. Sistnevnte har en viss interesse for det de gjør, men mistet all troverdighet da han oppriktig ble sur fordi han hadde en dårlig dag og ville gjøre noe helt annet enn å jakte på spøkelser. Jason Hawes kunne ikke gitt mer faen og finnes ikke dedikert. Total likegyldighet og null tegn til lidenskap for arbeidet oser av mannen på lang avstand og en bitter frustrasjon over å måtte gjøre en jobb. Man setter seg spørsmåltegn over hvorfor han i det hele tatt gidder da dette med etterforskning av det paranormale åpenbart ikke er noe for ham. Det eneste han gjør er å peke med gestapohånda si over sin uoversiktelige stab, oppfører seg som en usympatisk klyse av en primadonna, sutrer og viser ikke tegn på noe annet enn at han aller helst vil hjem. Hans totale mangel på interesse kommer klarest frem da TAPS skal undersøke et hjemsøkt fyrtårn og kaster bort hele etterforskningen på å fiske mens resten av den desorienterte staben må slite. Det er ikke en eneste å like her og man synes synd på stakkarene som oppsøker disse svindlerne til å gjøre undersøkelser av sine private hjem. Alvorlig talt, at denne serien har sin solide fanbase eller i det hele tatt blir sponset av en TV-kanal, er helt utenfor min forståelse. Samtidig er det nesten litt imponerende at serien har så langt overlevd hele åtte sesonger så vanvittig elendig gjennomført og useriøs den er, men mistanken er at eneste drivkraften til Hawes og Wilson er den fete lønnssjekken fra Syfy og kun det. Jeg vet ærlig talt ikke hvem denne serien er laget for, og jeg bryr meg langt oppi brunøyet, men er man ute etter gys og spøkelsesgrøss så er det bare å unngå dette søppelet til enhver pris.

Episoder, sesong 1:

1: Altoona Tantrum
2: Mishler Theatre
3: The Lighthouse Inn
4: Race Rock Lighthouse
5: Eastern State Penitentiary
6: The Converted Church
7: The Armory
8: Fortuna & Topton
9: New Boston Inn
10: The Negative Entity

• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt0426697/
  
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle

Regissører som deltar:

• Angela Bettis
• Hélène Cattet
• Ernesto Díaz Espinoza
• Jason Eisener
• Bruno Forzani
• Adrián García Bogliano
• Xavier Gens
• Noboru Iguchi
• Thomas Cappelen Malling
• Jorge Michel Grau
• Yoshihiro Nishimura
• Banjong Pisanthanakun
• Simon Rumley
• Marcel Sarmiento
• Jon Schnepp
• Srdjan Spasojevic
• Timo Tjahjanto
• Andrew Traucki
• Nacho Vigalondo
• Jake West
• Ti West
• Ben Wheatley
• Adam Wingard
• Mikael Wulff
• Yûdai Yamaguchi
• Lee Hardcastle

]]> http://skrekkmania.com/2012/04/03/trailer-og-poster-for-skrekkfilmantologien-the-abcs-of-death/feed/ 0 http://skrekkmania.com/2012/04/02/dobbel-dose-rotfylling-fra-tandlaegen-i-mai/ http://skrekkmania.com/2012/04/02/dobbel-dose-rotfylling-fra-tandlaegen-i-mai/#comments Mon, 02 Apr 2012 13:46:07 +0000 Tom Richard Tokle http://skrekkmania.com/?p=16496 Tannlegeskrekk, sier du? Da er jo akkurat dette noe for deg, vet du. Den smått klassiske 90-talls skrekkisen «The Dentist» av Brian Yuzna får endelig en nordisk DVD-utgivelse av Another World Entertainment i mai. Men ikke bare det: toeren kommer også i samme slengen. Yay, så det er bare å huske å gjøre hva mora di sier en stund til! Sjekk ut de festlige coverene (nedenfor følger trailerne):

Beskrivelse:  (klippet og limt fra AWE’s nettsider)

Alan Feinstone er tandlæge med Colgatesmil, luksusvilla og en lækker kone. Han lever det perfekte liv – indtil han opdager at hans bedre halvdel har en affære bag hans ryg. Med ét krakelerer Feinstones blankpolerede facade og vanviddet og vreden må gå ud over nogen… Snart udsættes den sindssyge tandlæges intetanende patienter for rodbehandlinger og udboringer, der får Dustin Hoffmans behandling i Maratonmanden til at ligne en søndagstur i parken. Fra skaberne af kult-splatteren Re-Animator kommer filmen, der om muligt er endnu vildere og endnu mere forskruet… og som ovenikøbet har en dybdeborende handling…

• Regi: Brian Yuzna
• Skuespillere: Corbin Bernsen, Linda Hoffman, Ken Foree
• År: 1996
• Ekstramateriale: Trailers

Mer info: http://www.anotherworldent.com/index.php?n=catalogue&s=show&type=&idem=652f983332fc5f99

Trailer provided by Video Detective

Beskrivelse:

Instruktøren Brian Yuzna (”Skat, børnene er skrumpet”, ”Beyond Re-Animtor”, ”Return of the Living Dead 3” m.fl.) er klar med en dybdeborende opfølger til kult-klassikeren ”Tandlægen”. Tandlægen Feinstone er flygtet fra sindssygehospitalet, har antaget falsk identitet og er klar til at genoptage sin karriere i den søvninge lilleby Paradise… Alt ser ud til at køre på skinner – indtil Feinstone opdager at kæresten har noget kørende med havemanden, og hans skrøbelige facade begynder at krakelere… Dette er filmen, der uden tvivl giver dig tandlægeskræk!

Trailer provided by Video Detective

Dette er den tredje langfilmen til indieregissør Adam Wingard. Sammen har han med seg manusforfatter  Simon Barret som tidligere har stått for manus til «Dead Birds» og «Red Sands». Resultatet her er en blanding av drama og thriller som ikke fungerer så bra som man skulle ønske.

Vi blir godt kjent med karakterene og forholdet mellom Sarah og hennes nye flamme Kevin. Vi får  en usminket skildring av en sliten og angsfylt tørrlagt alkoholikers hverdag, og  Amy Seimetz gjør en troverdig figur som tydeligvis sliter med demoner fra fortiden, og dette ser ikke ille ut til å begynne med. Kameraet er stort sett håndholdt gjennom hele filmen som skaper mer realisme og liv i scenene. Men regien er ikke alltid helt stabil, for på enkelte steder må jeg bare sette ned foten å spørre hva i huleste kameramannen egentlig driver med. Det virker som om man plutselig bestemte seg for å overlate kameraarbeidet til en stakkar som aldri har holdt et kamera, eller som om man prøvde å filme midt i en orkan for her blir det shaky og skranglete på Blair Witch nivå. Det ser rett og slett ikke bra ut og ødelegger en del av den realistiske tonen filmen prøver å få frem.

Det begynner som sagt lovende, men «A Horrible Way to Die» lever ikke opp til  tittelen. Den er godt produsert til å være en indiefilm med habile skuespillere som gjør jobben sin med en lunken stemning hele filmen gjennom, men kan bli litt vel langdrygt med en ukonsentrert oppbygging og et klimaks som virker svært forhastende. Med en tittel som dette forventer man litt av hvert, men i dette tilfellet virker den litt misvisende, og filmen tør ikke å dra den såpass ut slik at dette er noe man husker i lang tid. Dette er rett og slett for tamt. Filmen har sine øyeblikk, men bismaken blir likegyldig og man føler at filmen kunne ha vært så mye mer. Mer driv og brodd hadde gjort seg og gjerne mer arbeid med manus og drapscenene som ærlig talt ser halvferdige ut. Men regissør Adam Wingard har absolutt potensialet til å utvikle seg som regissør i denne sjangeren og jeg vil gjerne se mer av ham.

Filmen er utgitt på DVD  i Norge av Another World Entertainment.

• Regi: Adam Wingard
• Skuespillere: AJ Bowen, Amy Seimetz, Joe Swanberg, Brandon Carroll, Lane Hughes, Melissa Boatright, Steven Buehler, Skip Harvey, Jen Huemmer, Whitney Moore, Holly Voges, Michael J. Wilson
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1617620/
  
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle

«In your cocks rest the future of our civilization!»

To romvesener fra planeten Urin, sersjant Jack Off og menig Ass Hole, er blitt sendt til Jorda, tilfeldigvis i Hollywood, for å utføre deres livs oppdrag: å befrukte så mange jordkvinner som mulig for å sikre sin overlevelse av egen art. Iført kalkunkostyme fra en annen planet (bokstavelig talt) som ser alt enn ekte ut, har de også evnen til å bli usynlig, men foretrekker helst å vise seg fullt offentlig, selv når de vandrer gjennom Hollywood Boulevard midt på lyse dagen helt uten filmtillatelse med kameraet gjemt slik at de ufrivillige statistene åpenbart ikke aner at de er med i en snuskete sexploitation. Vel, i sin usynlige form innvaderer de alt fra bordeller, settet til en pornofilm, og til en tilfeldig voldtektsøkt for å teleportere kvinnene til romskipet deres hvor våre to spacemenn bruker sin lange penistunge for å befrukte kvinnene, gjort unna på cirka ti sekunder, før de blir teleportert tilbake helt uten å være klar over hva de akkurat ble utsatt for. Kanskje like greit. Så er det rett over til neste kvinne og neste kvinne.

Her har vi en sexploitationrull fra det hårete 70-tallet, regissert av William A. Levey og produsert av Grindhousekongen Harry H. Novak som her kommer med sitt klare og store budskap: Slutt med runkinga og få deg dame, for pokker! Dette er en uhøytidelig tøysefilm i nullbudsjett laget med et mål for å få folk til å le som ikke kunne ha tatt mer enn et par dager å spille inn. Joda, man ler, men man ler heller av filmen og ikke med, for her finnes det ikke grenser for hvor langt man kan strekke kalkunfaktoren. Hva som skal være den bevisste humoren og hva som skal være et seriøst resultat av innsats av kulissearbeid kan man klø seg i skallen til håret ramler av. Joda, det er en mykpornofilm vi snakker om og som i pornofilmer flest er kulisser langt ifra det viktigste, men ærlig talt, mann. Romskipinteriøret til disse spacemennene er ikke noe du har sett tidligere, selv romskipskulissene til «Plan 9 From Outer Space» har mer troverdighet. Her har man like gjerne tatt en masse krøllete sølvpapir som man bruker til å pakke inn kjøtt og liknende og klint det utover fire vegger i ren hast for å få en til å tro at dette er innenfor et romskip. Romkostymet er så billig det kan bli og man behøver ikke engang å se nøye for å se at øynene til skuespillerne bak kostymet synes tydelig bak de store hulrommene som skal være øynene til spacemennene som ikke sier oss annet enn ren likegyldighet. For å gjøre de enda mer troverdig har de en stusselig voiceover som snakker replikkene for dem, i akkurat samme stil som «Robot Monster», en skikkelig kalkun som i motsetning av denne ble laget i full seriøsitet. Men jeg tror det som tar kaka her av det som knapt kan kalles av spesialeffekter er globusen som skal illustrere jorda og noe som er ut som en appelsin som liksom skal være planeten Urin. Vel, den er jo i det minste gul.

Men som porno faller ikke dette særlig inn. Damene er jo slettes ikke ille å se på, her kan man blant annet se Ilsa-stjernen Dyanne Thorne i en rolle, mens man kunne ikke gitt mer faen i å la den kvinnelige seer få litt eyecandy. Nei, seriøst. Her har man kostet frem de mest lugubre og uattraktive mannfolk fra de skitneste gatehjørnene at man får lyst til å ta seg en lang dusj så raskt rulleteksten snurrer inn og skrubbe øynene grundig med såpe. Hårete, bleke halvgamle gubber med kviser på rumpa, er det noe damer vil se, selv når filmen ble laget på 70-tallet? De er ikke akkurat med på å krydre opp sexscenene, for å si det mildt. Ugh, takk for mat! Som handlingen i de fleste filmer i denne sjangeren går det over til den neste sexscenen til den neste. I lengden blir det repeterende og kjedelig. Her har man også lagt på helt malplasserte stønnelyder som overhodet ikke er i synkron med skuespillerne, slik vi også er vante med å se i blant annet tyske dubbete pornofilmer. Om dette er bevisst eller skyldes ren inkompetanse, aner jeg ikke. Skal jeg se porno, foretrekker jeg å se hele pakka, men de vanvittige sitatverdige replikkene skuespillerne snøvler ut her og der og ikke minst det ubegripelige tilbakestående skuespillet, gjør sin del av underholdingsverdien. Jeg kan nemlig ikke huske sist det var så morsomt å lese norske undertekster i en film. Jeg må også legge til at jeg var klin edru under visningen, noe som er svært, svært sjeldent under slike filmer. Så jeg kan tenke meg at dette er en vinner å snurre rundt på forschpiel sammen en halvfull vennegjeng som vil se noe å le seg halvt ihjel av, eller hvis du er såpass gal at du setter den på under en første date. Jeg tror jeg ville gått for det førstnevnte.

Filmen er utgitt på DVD  i Norge av Another World Entertainment.

Her snakker vi om en Hong Kong-hevnefilm som virkelig røsker og tar oss med i en mørk reise i et brutalt undertrykt land hvor menneskerettigheter knapt eksisterer. Man føler virkelig for Kit og hans kjære og ønsker at de skal få sin hevn, spesielt med tanke på at det er en gjeng korrupte politifolk som står bak med innstillingen at man kan behandle prostituerte som en mannseiendom, noe som bare ikke er en kjent sak i Kina, men i de fleste deler av verden. At en gjeng politifolk får gjennomgå i denne type film er ikke noe man ser hver dag, men det er en absolutt velkommen samfunnskritikk.

Historien fortelles i et sprekt tempo nesten blottet for dødpunkter. Manuset er stabilt, regien oser av kvalitet og skuespillet er på topp. Hovedrolleinnehaver Juno Mak er en kjent pop-artist i Hong Kong, noe som overhodet ikke gjenspeiles i denne rasende og hevnlystne, kalde karakteren han spiller her, og bra er jo det. Han står forøvrig også for storyen her og har tydeligvis lagt mye av seg selv i prosjektet. Wing, spilt av Sola Aoi, har derimot en helt annen bakgrunn, nemlig som pornofilmskuespiller, som naturligvis forårsaket at hun fikk den største oppmerksomheten rundt filmen. Hun har ikke mange replikkene, men gjør det meste med kroppspråk og ansiktsuttrykk, som hun mestrer bra.

«Revenge: A Love Story» følger ikke den samme tradisjonelle formelen som de klassiske hevnefilmene, denne går litt andre veier som gjør at den hele tiden overrasker og underholder. Historien er uforutsigbar og spennende fortalt, og der man trodde at man hadde sett for seg hvordan scenen skulle ende, så tok man feil, gitt. Tommel opp!  Også en svært hard, nådeløs, mørk og brutal stykke film som slettes ikke er redd for å gni saltet i såret, alt fra kvinner som får fosterene sine revet ut til en direkte vond voldtektscene, iscenesatt med stort talent og mesterlige effekter. Her får man både for- og bakside av hevn, hvilken ond sirkel det kan føre, og det får en til å tenke.

Filmen er utgitt på DVD i Norge av Another World Entertainment.

• Regi: Ching-Po Wong
• Skuespillere: Juno Mak, Sola Aoi, Siu-hou Chin, Tony Ho, Tony Liu
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1778258/
• Originaltittel: Fuk sau che chi sei
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle

]]> http://skrekkmania.com/2012/03/12/revenge-a-love-story-2010/feed/ 0 http://skrekkmania.com/2012/03/10/the-thrill-of-a-kill-med-dvd-cover-og-releasedato/ http://skrekkmania.com/2012/03/10/the-thrill-of-a-kill-med-dvd-cover-og-releasedato/#comments Sat, 10 Mar 2012 20:50:10 +0000 Tom Richard Tokle http://skrekkmania.com/?p=16319 DVD-coveret til «The Thrill of a Kill» fra Another World Entertainment er klar, og den ble jo jævlig stilig:

…og releasedatoen er 30. 05. 2012.

Vår anmeldelse av filmen kan leses her: http://skrekkmania.com/2012/02/13/the-thrill-of-a-kill-2011/

Andre relaterte innlegg:

• The Thrill of a Kill får DVD-utgivelse av Another World Entertainment
• The Thrill of a Kill-trailer

I Trysil kan ingen høre deg skrike

Det er ikke en bra dag for tenåringsjenta Kimsy (Kirsten Jakobsen), for å si det mildt. Det starter med vanlig hverdagsdrama med at hun blir skjelt ut av mora si (Toril Skansen) som begynner å bli lei av at hun ikke vil skaffe seg jobb. Kimsy blir forbanna av maset, slamrer døra og tar seg en tur i Trysil-skogen med sin Ipod for å få ut litt steam. Nei, hvem kjenner seg vel ikke igjen av oss som en gang har vært tenåringer? Dramaet utvikler seg til et blodig mareritt da Kimsy får seg et kraftig kakk i hodet, våkner i skogen i kun trusa og bh’en og blir forfulgt av en sprøyte gal villmann med god appetitt for ungt kvinnekjøtt.

Lemlestelser, voldtekt, tortur, kannibalisme, avkapping av tunge, gale rednecks, lekre nakne damer klint i blod og gørr og litt mer. Nam, håper det smaker? Det er jo slettes ikke hverdagskost med en norsk reinspikka exploitation-film, med en fengende tittel som «The Thrill of a Kill», og fra Trysil av alle plasser.

Lars-Erik Lie har drevet med amatørfilmskaping siden 90-tallet med sitt selskap Violence Productions og laget en rekke kortfilmer i slashersjangeren opp gjennom årene. Og «The Thrill of a Kill» er hans første langfilm på 85 minutter, en produksjon som startet som en kortfilm men endte opp som en spillefilm som tok fire år å få i havn. Med et budsjett på 30.000 norske kroner er det imponerende hva man har fått til her. Det hele er gjort av entusiastiske amatører med både sjel og hjerte for sjangeren, alt gjort på fritiden. Lars-Erik Lie som står for både regi, klipp, story, effekter og det meste som har gått ham på helsa løs må få den ros han fortjener for å ha klart å gjennomføre et slikt krevende prosjekt med uvissheten i bakhodet om i det hele tatt å få filmen på markedet. Så her ser man at det absolutt går an hvis man har den brennende ambisjonen og filmskapergleden som skal til. Resultatet er blitt en saftig og underholdende godterpakke for exploitation-fans, og endte opp med en såpass voldelig trailer at ikke engang Filmweb.no turte å legge den ut. Bare det er jo en god reklame i seg selv.

Filmen nøler ikke et sekund, her starter det med et smell med to saftige innledningscener med et kraftig, dystert lydspor som bare er forsmaken på all terroren man har i vente. Og de senker ikke akkurat de videre forventningene heller. Historien fortelles i et behagelig tempo og spiller mer på suspense enn hva det gjør på blod og gørr, noe jeg ikke akkurat hadde forventet. Filmen har absolutt sine gørrete scener, og de er flott gjennomført som røsker, men etter å ha sett en god del hjemmelagde filmer i denne sjangeren, er man mest vant til å få  scener hvor effekter og gore er det eneste viktige som strekkes ut i det uendelige for å kun fylle ut spilletiden. Her har man gjort en bra miks med hele pakka slik at ingen scener føles mer viktig enn de andre, og det er alltid noe som skjer og underholder med en fin blanding av alvor og sort, morbid humor. En kraftpakke av et soundtrack  som krydrer den fandenivolske stemningen, er jo også et stort pluss.

En sterk side her er uten tvil den spreke og livlige kameraføringen som stort sett er håndholdt og konstant i bevegelse gjennom hele filmen som gjør en god driv i handlingen. Det skaper en mer realistisk tone, nærmest dokumentarisk, noe som slettes ikke er en uting. Hele filmen er spilt inn i Trysil som må være norges svar på Texas, bare langt mer grimmere. Landskapet er blitt utnyttet godt som skaper en helt egen stemning, selv når alle utendørscenene er spilt inn midt på lyse dagen, av åpenbare grunner. Lars-Erik Lie har tydeligvis lært mye siden han startet med amatørfilm på 90-tallet og slår seg virkelig løs med kameraarbeidet og eksperimenterer mye uten at det blir skranglete. Her er det både kreativ bruk av vinkler og komposisjoner som gjør mange scener flotte å se på. Og tilsatt en pupp og to, sier jo man ikke nei takk til.

Ellers er tortursekvensene bra iscenesatt med habil lysetting som skal til for å fremheve stemningen og hovedrolleinnehaver Kirsten Jakobsen gjør en bra innsats under disse scenene sammen med resten av de stakkars kvinnelige ofrene. Kimsy’s goth-kledde søster Camilla, spilt av Camilla Vestbø Losvik, gjør også en fin figur og trekker opp eye candy-faktoren blant det mannlige publikum. Linda Ramona Nattali Eliassen må også nevnes som fikk jobben med å spille «fittebikkje» i en av filmens mest ubehagelige scener. Toril Skansen gjør også en bra jobb som den bekymra og stressa moren til Kimsy og Camilla selv om dialogfremførelsen kan skrante her og der. Arve Herman Tangen kler rollen sin som filmens psycho, og gjør en herlig pervers, sleazy og skrudd karakter med flere sitatverdige replikker, en mann som tydeligvis ikke liker denne type filmer, i følge filmens presentasjonsvideo. Så da er det kudos for å stille opp i en slik rolle som den vanlige betalte  skuespiller skulle hatt en rekke overtalelser for å utføre. Nei, det er ikke akkurat Oscar-skuespillere vi snakker om her, bare for å få klarlagt det, men til amatørproduksjon å være er det noe av det bedre jeg har sett på en god stund.  Er det noe å pirke på når det gjelder den tekniske siden kan dialogene være vrien å få med seg da de er litt lave her og der i forhold til det ellers kraftige lydsporet.

Som man sikkert har skjønt var denne filmen midt i blinken for undertegnede, og jeg har ærlig talt ikke mye å klage over. Handlingen er slettes ikke revolusjonerende, men underholdingsverdien og utførelsen knuser det hele. Dette var moro, moro, moro, men selvsagt ikke en film for gud og hvermann, som exploitationfilmer sjeldent er, og de som får mer enn nok av PG-13-skrekkfilmer vil nok ligge skikkelig tynt an etter bare de første åtte minuttene. Dette er kompromissløse saker som en slik film skal være. Er man av den mer gamle skolen som helst foretrekker å grave litt dypere og vet å sette pris på sølete og skitne 80-talls slashere, da er det bare å notere seg mai månded for da kommer filmen ut på DVD av Another World Entertainment. Splat!

• Regi: Lars-Erik Lie
• Skuespillere: Kirsten Jakobsen, Arve Herman Tangen, Camilla Vestbø Losvik, Toril Skansen, Tom Lindgren, Sonja Bredesen, Carl Arild Heffermehl, Linda Ramona Nattali Eliassen, Raymond Bless, Camilla Bakke, Niclas Falkman, Veronica Karlsmoen, Madicken Kulsrud, Ann Kristin Lind, Linn Hege Sagen, Emilie Storli
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt2044888/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle

Og noe mer bør helst ikke røpes av handlingen, for filmen går i en helt annen retning enn hva man skulle forvente som både skremmer og overrasker.

Dette er den siste filmen til James Wan, mannen som først forbindes med den første Saw-filmen. Men for de som også har sett den stemningsfulle thrilleren «Dead Silence» og den hardkokte hevnfilmen «Death Sentence», vet at mannen absolutt kan sine saker og får til veldig mye ut av et stramt budsjett. Her snakker vi et budsjett på 1,500,000 daler som er skrøpelig lite til dagens standard i en amerikansk profesjonell filmproduksjon, men den tekniske delen her er så fordømt bra gjennomført at man aldri får noe inntrykk av å se på en lavbudsjettsfilm. Må også nevnes at skuespillerne gjør jobben sin.

James Wan har skjønt det med å lage spøkelsesfilm, ingen tvil om det. Historien er effektivt fortalt hvor etterhvert en kald og trykkende stemning er det viktigste helt fri for dødpunkter. Her er det flere scener som virkelig gir et støkk og bygger seg skikkelig opp med øyeblikk som vil sitte festet til minnet i lang, lang tid. Kan blant annet advare om en usedvanlig skremmende kvinneskikkelse som må være det skumleste spøkelset som er skutt på film siden Sadako Yamamura i «Ringu». Fun fact: Dette spøkelset ble spilt av en mann for å få henne til å se enda mer fæl ut.

• Regi: James Wan
• Skuespillere: Patrick Wilson, Rose Byrne, Ty Simpkins, Lin Shaye, Leigh Whannel, Angus Sampson, Barbara Hershey, Andrew Astor, Corbett Tuck, Heather Tocquigny, Ruben Pla, John Henry Binder, Joseph Bisara, Philip Friedman
• IMDb: http://www.imdb.com/title/tt1591095/
• Anmeldt av: Tom Richard Tokle